Foto: (Nintendo)

Anmeldelse: The Last Story

«The Last Story» kunne vært drømmespillet.

Publisert

På 90-tallet var japanske rollespilldesignere verdens fremste. Jeg tviler ikke på at de stod bak masse drit som bare ble sluppet hjemme, men det vi her i vesten ble eksponert for var gull. «Chrono Trigger», «Secret of Mana» og «Breath of Fire» er bare tre av et utall spill som er for pensum å regne.

Actionfylte sanntidskamper

Dessverre varte det ikke og 00-tallet har hittil ikke vært særlig hyggelig. Utviklerstudioene gir inntrykk av å ha gått tomme for kreativitet, med unntak av grafikken har de fleste japanske rollespill beina godt plantet i forrige tiår. Spillmekanikkene er stort sett de samme som de alltid har vært.

«The Last Story», som passende nok kommer til å være ett av de siste storspillene til Wii, prøver å gjøre noe med dette. Kampsystemet er en nyskapende og deilig sanntidsblanding av taktikkeriet vi forventer fra sjangeren og actionspill som «Gears of War».

Engasjerende og variert

Du styrer bare hovedpersonen Zael direkte og i tillegg til å kjempe selv, deler du ut ordre til resten av gjengen din. Alle har tilgang på forskjellige magier og er gode på bestemte ting. For å bekjempe de mange fiendene, må du utnytte samtlige figurers sterke sider.

Kampene er mange, actionfulle, engasjerende og akkurat passe krevende. Fiendene er smarte, varierte og du må planlegge i hvilken rekkefølge og hvordan du skal nedlegge de ulike beista. Du kan ikke bare lene deg tilbake i sofaen og trykke på en knapp i ny og ne, i «The Last Story» må du hele tiden følge med og være på hugget.

Forutsigbar historie

Takket være et godt designet kontrollsystem går kampene som en drøm. Kombinert med at lagkameratene dine er smarte, gjør det så du bare kan skylle på deg selv hvis du dør. Spillet støtter for øvrig både samarbeid og deathmatch for opptil seks stykker over nettet.

Uheldigvis følger ikke resten av spillet opp kampsystemet. Historien er forutsigbar og handler om at du skal redde eventyrlandet spillet er satt i fra en pest, mens veien gjennom spillet både er staket opp og godt markert. I tillegg er medlemmene av gjengen din veldig lite interessante, det eneste de bryr seg om er å drikke seg drita, sjekke damer/menn og yppe med hverandre. Samtalene du har i spillet er deretter og noe du kommer til å hoppe over, for å si det sånn.

Verdt en titt

«The Last Story» er flott både å se og høre på, og verdt en titt hvis du er på utkikk etter et Wii-rollespill. Selv om enkelte deler er veldig tradisjonelle og figurene kjedelige, er det artige og nyskapende kampsystemet verdt å få med seg.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her