Foto: (Nintendo)

Anmeldelse: Luigi's Mansion 2

Publisert

Plattformhelten Marios grønnkledde lillebror Luigi må stort sett finne seg i å spille annenfiolin. Sist gang han fikk ha rampelyset for seg selv, var i Gamecube-lanseringsspillet Luigi's Mansion. Vår noe pysete venn ble sendt på spøkelsesjakt av den merkelige Professor E. Gadd. Resultatet var et underholdende og trivelig spilleventyr som kombinerte action, utforskning og oppgaveløsing.

Luigi's Mansion 2 til 3DS bygger videre på forgjengeren og hører hjemme blant de beste til Nintendos håndholdte. Oppdragsgiveren er igjen professor Gadd, som Luigi må hjelpe med å finne igjen noen magiske krystaller. Historien er, som forventet, intetsigende, men det spiller liten rolle når spillet er sjarmerende, underholdende og fullt av humor.

Den aller største forbedringen sammenlignet med forgjengeren, er at «Luigi's Mansion 2» er større og mer variert. Du skal jage spøkelser i en rekke varierte, kreative og godt designede omgivelser fulle av hemmeligheter. Og selv om du besøker de samme stedene mange ganger, har spillet alltid noe nytt å by på. Med andre ord blir det ikke ensformig.

Selve spøkelsesfangingen, kanskje den viktigste delen av spillet, fungerer som ei kule. Drakampen mellom deg og spøkelsene er tilfredsstillende, akkurat passe krevende, og lar deg leve ut alle Ghostbusters-drømmer du måtte ha. Grafikken er for øvrig detaljert, animasjonene silkemyke og spillet gjør god nytte av maskinens 3D-funksjoner.

Mitt eneste ankerpunkt er at kontrollen kommer litt i veien i starten, det å bevege på seg og sikte samtidig er tidvis kronglete. Luigi's Mansion 2 er, alt i alt, et flott og originalt spill som hører hjemme i enhver 3DS-samling.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her