Seniorforsker og fysiker Stein Bergsmark har blitt den fremste representanten i Norge for dem som mener at klimavitenskapen forvrenges. Han tror selv på menneskeskapte klimaendringer, men mener de er i en helt annen liga enn det FNs klimapanel snakker om.

Det store intervjuet

Stein Bergsmark: - Fra det øyeblikket jeg bestemte meg, visste jeg det kom til å bli bråk

Møt mannen som mener det meste du vet om klimaendringer er feil i Det store intervjuet.

GABELSHUS HOTELL (Side3): Du har kanskje hørt det før: 97 prosent av verdens fremste klimaforskere er enige i at menneskene er skyld i klimaendringene.

Spørsmålet synes avgjort. Det er ikke noe å diskutere.

Skal vi tro en stadig større og mer høylytt gruppe, er det ikke så enkelt. De mener at det vi får høre om klimaforskning er noe annet enn det forskningen faktisk sier.

Klimavitenskapen er nemlig helt hinsides komplisert og sammensatt. De mener at all usikkerhet og forbehold legges lokk på. At FNs klimapanel uttaler seg skråsikkert om ting forskerne selv mener er svært usikkert.

De som har andre tolkninger, mister forskningsstøtte og diskrediteres.

De mener også at påstanden om at 97 prosent av verdens fremste klimaforskere er enige med FNs klimapanel, er direkte usann. Mer om dette senere.

Sterkere stemmer

De er ingen liten gruppe lenger. De er i ferd med å få sine mektige stemmer. Trumps nye administrasjon er gjennomsyret av det. Carl I. Hagen vil gå til valg på denne skepsisen i Norge. Vår nye justisminister mener menneskeskapt CO2-utslipp bare er en liten del av årsaken til klimaendringer.

Bergsmark under Det store intervjuet på Gabelshus hotell.

Det er ikke bare politikere som er skeptiske heller. Toppforskere som tidligere jobbet som de fremste forfatterne for FNs klimapanel (IPCC), har «hoppet av» og taler klimapanelet midt imot.

Deres beste argument er at skrekkscenariene vi til stadighet leser om, de uteblir. Nordpolen ble for eksempel ikke isfri i 2014, slik det ble hevdet på klimatoppmøtet i København i 2009. Ikke ble den isfri innen 2000 heller, noe som er hevdet tidligere.

Også FNs klimapanel har begynt å omtale perioden etter 1998 som en pauseperiode for global oppvarming, noe som inntil nylig har vært ansett som en konspirasjonsteori i blant klimafornektere.

Det store intervjuet med Stein Bergsmark. Det store intervjuet, fysiker, klima, Klimaforsking, klimaskeptikern, miljø, Stein Bergsmark

Stein Bergsmark

 

- Hvem er du?

- Jeg er pensjonert fysiker og jeg har vært seniorforsker og FoU-koordinator i to av verdens største selskaper på sine områder. Jeg var seniorforsker i ABB Corporate Research, ABB er et ledende firma i energibransjen. Og jeg har vært FoU-koordinator i Eriksson. Der ledet jeg utviklingen av den første sentralen Eriksson lagde for datakommunikasjon i GSM-nettet. Jeg var også med på det mobile internett. Dette skjedde i Grimstad, der de hadde over 400 ansatte og over 100 innleide konsulenter.

- Etter dette jobbet jeg som leder for studieprogrammene for fornybar energi på Universitet i Agder.

- Jeg er fysiker, og har jobbet mye med modellering og simulering – og derfor er jeg også interssert i og kan uttale meg om klimamodellene og deres feilaktige prediksjoner. Modellene har ikke vitenskapelig grunnlag fordi de ikke stemmer overens med observerte data.

Talsmannen i Norge

I Norge har denne gruppen funnet seg en talsperson: Den pensjonerte forskeren og fysikeren Stein Bergsmark, som «skiftet side» i synet på klimaendringer med sitt avskjedsforedrag på Universitetet i Agder for et par år tilbake.

- Fra det øyeblikk jeg bestemte meg for å gi min avskjedsforelesning, så visste jeg at det ville bli bråk, sier Bergsmark til Side3.

Her skal det nevnes at Bergsmark er blitt kraftig kritisert fra en rekke fagmiljø. Bergsmark mener mange av dem handler lite om fag, men er rene personangrep.

- Jeg får så utrolig mye kjeft, men jeg får også mange gode tilbakemeldinger. Men kona mi synes det er ubehagelig, og døtrene mine liker det ikke. Men debatten i seg selv, så lenge den er på faglig nivå, er bra.

Siden sitt avskjedsforedrag, har Bergsmark holdt store mengder foredrag og skrevet flere rapporter og artikler om det han mener overses i klimadebatten.

- Rekrutterte studenter på falsk grunnlag

- Interessen for feltet kom da jeg jobbet som leder for studiene for fornybar energi, der jeg rekrutterte studenter på så og si falskt grunnlag. Når studentene gjorde oppgaver på solceller på hus, vindmøller eller lignende, så kom en alltid til konklusjonen om at det 'ikke var lønnsomt'. Men jeg holdt meg likevel til klimapanelets innstilling.

Det var langt på vei Al Gores film, som senere ga Gore både Oscar og Nobels fredspris, som fikk Bergsmark til å interessere seg for klimasaken.

Nøkkelpoengene til Bergsmark

 

Bergmark har noen klare klare kjepphester:

  • Klimamodellene som sier noe om fremtidige temperaturer, tar feil gang etter gang, og er dermed per definisjon ikke vitenskapelig troverdige
  • CO2 er en klimagass, men jo mer det blir av den, jo mindre betyr den. Vi nærmer oss et metningspunkt der hvor mer CO2 betyr lite, og at mesteparten av oppvarmingen fra CO2 allerede har funnet sted
  • Naturlige variasjoner tillegges for lite vekt. Vi har hatt istider og jordbruk på Grønland.
  • Fordi vi nærmer oss et metningspunkt, har utslippskutt veldig liten betydning

I denne saken vil vi bare komme inn på et lite utvalg av poengene Bergsmark forfekter. For å gå mer i dybden, kan du se Bergmarks foredrag og artikler.

- Gjennom fire år jobbet jeg med en stor metastudie [en gjennomgang av flere studier om samme tema] ved siden av jobben på UiA, der jeg samlet hundrevis av artikler. Jeg så at mye av det som ble skrevet ikke stemte. Jeg er fysiker og har jobbet mye med modellering og simulering, og derfor er jeg også interessert i klimamodellene og deres feilaktige prediksjoner. Modellresultatene stemmer ikke overens med de observerte klimarealitetene, og modellene har derfor ingen utsagnskraft.

- Det er egentlig ganske enkelt: En meget fremtredende klimaforsker, James Hansen, spådde i 1988 at temperaturen skulle gå rett oppover, uten noen særlige variasjoner. Og så har jeg sett på fasiten, altså observasjoner, og det er nesten helt flat. Når modellfremskrivninger ikke stemmer overens med observerte data, så er modellfremskrivningen feil. Det er grunnlaget for all fysikk.

- Ikke forsker, men formidler av forsking

- Du er ingen publisert klimaforsker. Hvorfor skal man høre på deg?

- Det er helt greit, men som fysiker og seniorforsker har jeg kompetanse til å lese dem som er gode. Det er for eksempel en klimaforsker som heter Richard Lindzen. Motstanderne må innrømme at han er en del av «Premier League» i klimaforskning. Han har over 200 vitenskapelige publikasjoner og utvilsomt en av enerne.

- Det jeg gjør er å lese Lindzen og siterer ham, og likevel skal man ikke høre på meg. Jeg presenterte data fra professor John Christie og professor Roy Spencer. Når jeg presenterer informasjon fra dem, så skal man fortsatt ikke høre på meg. Du skjønner?

- Min rolle er ikke å være forsker på klimaet, men å være formidler for toppforskerne som ikke er enige i klimapanelets politisk fremforhandlede løsninger.

Avviser ikke menneskeskapte klimaendringer

- Det kan virke som om klimadebatten egentlig består av tre nivåer: (1) er det klimaendringer, (2) er de menneskeskapte – og i så fall hvor mye – og (3) hva skal vi eventuelt gjøre med det? Hvor er det du mener feilen ligger her?

- Det er ingen som benekter at det er klimaendringer, og en del av dette er menneskeskapt, sier Bergsmark til Side3.

- Men den grunnleggende feilen jeg mener mange gjør, er at de undervurderer de naturlige variasjonene, og at man bare legger vekt på CO2 som den store klimadriveren. Vi har hatt store klimaendringer de siste 500.000 år. Det er ikke slik at det er CO2 som har drevet temperatur, men det er temperatur som har drevet CO2. Det kan vi se både på statistikken og vi kan se det i de fysiske underliggende lovene, som for eksempel Henrys lov. Så det er helt sikkert.

Mekanismen Bergsmark henviser til, er at havet frigir lagret CO2 når temperaturen øker, mens det kan holde på mer CO2 når temperaturen faller.

En av Bergmarks foredragspoenger er tegnene på at det er temperaturen som driver CO2-nivåene, ikke motsatt.

- Nå skal jeg sitere professor Lindzen: Det er relativt stor enighet om at CO2 i seg selv ikke er noen betydelig driver, av to grunner: Det er svært lite CO2 i atmosfæren [ca 0,04 prosent - 400 ppm, jorun anm], det er bare en sporgass. For det andre er virkningen av CO2 nærmest mettet. Spektralbåndene i CO2 klarer ikke å ta opp særlig mye mer varmestråling.

Den ekstra varmeeffekten av CO2 faller jo høyere konsentrasjonene blir. Denne grafen viser effekten av en økning av CO2-konsentrasjonen med 20 ppm.

- Baserer modellene på mekanismer som en ikke forstår

- Så sier klimapanelet at den lille varmevirkningen en får av CO2, sørger for større mengder vanndamp i atmosfæren, og at det er dette som er den store klimagassen. Og det er riktig at vanndamp er den store klimagassen, CO2 er ikke så kraftig. Men denne vanndampforsterkningen er ikke vist! Lindzen sier at den kommende påståtte varmevirkningen skyldes en vanndampforsterkning som baserer seg på veldig dårlig kjente mekanismer i klimamodellene. Klimamodellene er så kompliserte, og en har så mange ukjente faktorer, at hvis man bare trikser litt med faktorene eller overdimensjonerer, så får man noe som vokser voldsomt – og det er det som skjer.

- Jeg pleier å si at Lindzen vet hva han snakker om, fordi han har vært ledende forfatter i IPCC nettopp på klimamodeller og tilbakekoblingsmekanismer.

- Er tanken at en videre økning i CO2 ikke har noe å si?

- Det betyr at en videre økning av CO2 har svært lite å si.

På dette tidspunktet tar han frem en graf som viser hvordan varmeeffekten til CO2, blir stadig mindre jo høyere CO2-konsentrasjonen er i lufta.


Stein Bergsmark med grafen som viser hvordan temperatureffekten av økt CO2-konsentrasjon endrer seg.

Stein Bergsmark med grafen som viser hvordan temperatureffekten av økt CO2-konsentrasjon endrer seg.

- Du ser at 20 ppm tilført i dag, det betyr nesten ingenting.

97 prosent enige med FNs klimapanel?

- Det er et tall som brukes mye for tiden som sier at 97 prosent av verdens fremste klimaforskere mener klimaendringene er menneskeskapt, og det er et klipp som deles mye på nett der John Oliver sier "Du trenger ikke folks tanker om fakta". Hva er det du har forstått som de andre ikke har forstått?

Bergsmark setter åpenbart stor pris på spørsmålet.

- La meg ta den undersøkelsen der dette tallet kommer fra, som er en nettbasert undersøkelse gjort av anti-klimaskeptikeren John Cook.

Undersøkelsen ble publisert i 2013, og kommer frem til dette 97-prosenttallet ved å gjennomgå konklusjonene til rundt 12000 vitenskapelig publikasjoner. Deretter ignorerte de 66,4% av alle rapportene som verken ga støtte eller avviste menneskeskapte klimaendringer. Ved å ha fjernet alle som ikke tok stilling til spørsmålet, kom en frem til at 97 prosent støttet tesen.


For å komme frem til ideen om at 97% av verdens forskere støtter FNs klimapanel, har man ignorert 66,4% av rapportene som er undersøkt.

For å komme frem til ideen om at 97% av verdens forskere støtter FNs klimapanel, har man ignorert 66,4% av rapportene som er undersøkt.

Deretter gjennomførte de en spørreundersøkelse blant 8547 forskere, som ga omtrent samme resultat - men som 86 prosent av de spurte ikke svarte på.

Mener det er stilt feil spørsmål

Bergsmark mener også spørsmålene som er benyttet i undersøkelsen gjør den ugyldig.

- For eksempel er spørsmålene stilt på en slik måte at hvem som helst kan svare slik at det bekrefter hypotesen. Hvis spørsmålet stilles slik: «Finnes det menneskeape klimaendringer», så vil de fleste svare ja, det gjør jeg også, for det er en del av dette som er menneskeskapt. Og så er det en del helt ufarlige spørsmål som blir stilt.

- En har ikke stilt skarpe spørsmål av typen «er CO2 den helt dominerende driveren til klimaendringene?» Ser man på analyser av måten spørsmålene er stilt og hvordan analysen skjer, så viser det seg at bare 0,3 prosent kommer med utsagn som fullt og helt ville bekrefte klimapanelets konklusjoner.


Bergsmark er svært kritisk til rapporten som hevder 97 prosent av alle klimaforskere er enige.

Bergsmark er svært kritisk til rapporten som hevder 97 prosent av alle klimaforskere er enige.

- Dessuten har vi jo opprop som er skrevet under av blant annet over 30.000 forskere – hvorav 9000 med PhD – som sier det ikke slik IPCC sier at det Det at 97 prosent av klimaforskere er enige i dette, er ikke riktig, sier han bestemt.

- Sier seg selv at dette ikke er riktig

- Dette regnet jeg med at du ville si, men IPCC sier at de er 95 prosent sikre at den store majoriteten av endringene er menneskeskapt. Hva har du forstått som ikke de har forstått?

- Du får heller spørre om hva professor Lindzen har forstått som de andre ikke har forstått. Dette med modellsimulering er ganske banalt: Når man ser at klimamodellene og observasjonene ikke stemmer overens, sier det seg selv at dette ikke er riktig.

Hva er det Bergsmark viser til?

Her kan det være greit å se litt på hva Bergsmark foreviser i sine foredrag.

En av favorittgrafene er hvordan et stort antall klimamodeller – 102 i tallet - har bommet ganske kraftig på utviklingen i tiårene som har gått – samtidig som klimapanelet tilsynelatende har blitt mer sikre på sine observasjoner.

Et særlig argument han benytter er at modellene ikke har klart å forutse det som omtales som en 18 år lang varmepause fra 1998 og frem til nå nylig. Varmepausen er et av de heteste potetene i klimadebatten, og forskere jobber iherdig med å finne forklaringer.

Viktigere enn varmepausen: Bergsmark påpeker at spådommene om mer ekstremvær, og snøen som skulle forsvinne, ikke har slått til selv med en fortsatt økning i CO2-konsentrasjonene.

- Klimaforskere skaper ikke prognoser

- Det er slik at klimaforskere selv er veldig klare på at IPCC ikke utgir noen prognoser for fremtiden, men de skaper forskjellige scenarier. Så mekker de litt på klimamodellene og parameterne for å se hva forskjellige utslippsbaner kan føre til.

- Klimapanelet vet at de ikke kan kalle dette prognoser, for det tilfredsstiller ingen av de kriteriene som må tilfredsstilles for at det skal være kvalitetsmessig god prognoseutvikling. Derfor kaller de det projeksjoner, men politikerne tror disse projeksjonene – som egentlig er scenarier – i virkeligheten er troverdige prognoser, noe som slettes ikke er tilfelle.

Politisk forskningsdokument

- Det er så mye som er galt, som folk ikke vet om. Og folk vet heller ikke at «Summary for Policymarkes», som er den korte sammenfattede oppsummeringen fra IPCCs tusenvis av sider, er et politisk fremforhandlet dokument.

- Hvordan foregår den prosessen?

- Det er slik at forskerne har laget rapporter på mange tusen sider, som skal konsentreres til 20-30 sider som skal være lesbart for politikere. Disse utkastene går til en stor plenumsforsamling med delegater fra over 100 land. Der sitter de og går gjennom hvert enkelt avsnitt. Land X vil ha med ditt, og land Y vil ha med datt. Og når alle er enige, så tar de neste avsnitt – og slik fortsetter det.


Bildet fra en av IPCCs plenumsforhandlinger der avsnitt for avsnitt om forskningsresultater forhandles om på en storskjerm.

Bildet fra en av IPCCs plenumsforhandlinger der avsnitt for avsnitt om forskningsresultater forhandles om på en storskjerm.

- Og til slutt er man ferdig, men da er det blitt så mye endringer at da må man gå tilbake og endre den underliggende dokumentasjonen for at den skal stemme med sammendraget.

- Er dette dokumentert?

- Vi har en kilde, Donna Laframbiose, har skrevet en bok om dette og har kilder på dette, og har også fått interne dokumenter på dette. Hun har mange kilder i boka si, og vi velger å tro på henne.

Tidligere IPCC-sjef Rajendra Pachauri.

- Dessuten sa tidligere IPCC-sjef Rajedra Pachauri, i et intervju at ‘etter at sammendraget er ferdig fremforhandlet, så går vi tilbake og endrer i dokumentasjonen slik at det skal være konformitet mellom sammendraget og underliggende.

Tror ikke på bevisst manipulasjon

- Hvis det er bevisst manipulasjon av data som ligger til grunn, hvorfor og hvem?

- Jeg vil ikke si at det er bevisst manipulering. Klimapanelet er en politisk organisasjon, og når de som sitter i plenum og gjør denne politiske fremforhandlingen, så gjør de det som skjer i alle FN-fora: Det skal være politisk fremforhandlet, fordi det skal være grunnlaget for klimapolitikk i alle land, og da må alle være enig. At man da går tilbake og endrer er antakelig også normalt.

- Du snakker en del om justering av historiske data, og at informasjon som fra for eksempel Beck blir oversett. Hvis det er slik, må det vel være en motivasjon bak det hele?

- Det er ingen som sier at disse klimaforskerne fusker, det er ikke tilfelle, men det er måten en håndterer og formidle usikkerheter som er problemet. Der har jeg et sitat fra avdøde professor Stephen Schneider, som er en av alarmistene, sier at «for å få frem budskapet, må man ha masse pressedekning, og for å få det så må man komme med skremmende scenarier og vi må si minst mulig om den tvil vi måtte ha».


- Det er ingen som sier at disse klimaforskerne fusker, det er ikke tilfelle, men det er måten en håndterer og formidle usikkerheter som er problemet.

- Det er ingen som sier at disse klimaforskerne fusker, det er ikke tilfelle, men det er måten en håndterer og formidle usikkerheter som er problemet.

- Så måten å formidle på er vesentlig. Det er de som slipper til i pressen. Det er en aktiv sensur i store deler av norsk presse. Vi klimarealister beskylder ingen for fusk, men vi hevder at de publiserer det som tjener deres sak best.

Den berømte hockeykølle-grafen, laget av Michael E. Mann er kanskje historiens mest kjente graf - og ekstremt omdiskutert.

Tidenes forskertabbe?

Unntaket fra denne regelen ser ut til å være den berømte «hockeykøllegrafen», eller Mann-kurven som den også kalles etter forskeren bak. Den viser hvordan temperaturen plutselig har skutt til været i den industrialiserte tid etter å ha vært på en nedadgående kurve i mange hundre år.

Dette omtaler Bergsmark som forrige århundres største forskertabbe – og både selve kurven og metoden en har brukt for å komme frem til utformingen, er til dags dato svært omstridt.


Metoden for å lage hockeystick-kølla har vist seg å gi samme resultat, selv om en bruker helt tilfeldige datamaskingenerert inngangsdata i form av

Metoden for å lage hockeystick-kølla har vist seg å gi samme resultat, selv om en bruker helt tilfeldige datamaskingenerert inngangsdata i form av "rød støy".

- Fra Climategate-dokumentene [en lekkasje av e-poster mellom klimaforskere] kjenner vi til spillet som foregår blant kjente klimaforskere. Kjente klimaforskere korresponderer om temperaturkurven til Mann, som er det forrige århundrets forskertabbe, som forsvarer kurven og ser det som «tvingende nødvendig» å bortforklare den middelalderske varmeperioden da det var omtrent like varmt som i dag, etterfulgt av den lille istid, som ikke kommer frem. Den middelalderske varmeperioden viser at temperaturene kan stige uten menneskelige påvirkning, så det er avgjørende for dem å bortforklare den perioden.


Dette er det som omtales som den korrigerte hockeystick-grafen, laget av matematikeren Steve McIntyre. Den viser at temperaturen under middelalderen var omtrent på samme nivå som i dag.

Dette er det som omtales som den korrigerte hockeystick-grafen, laget av matematikeren Steve McIntyre. Den viser at temperaturen under middelalderen var omtrent på samme nivå som i dag.

Ifølge Bergsmark er det så en gjeng forskere kalt «the hockey team» som så gjør alt de kan for å diskreditere kritikken, blant annet med hardt press mot redaktører i tidsskrifter. Kritikken kom blant annet fra statistikeren Steve McIntyre som viste at metoden som ble benyttet ga en «hockeykølle» nærmest uansett.

Mot det grønne skiftet

Som en direkte konsekvens av at Bergsmark mener CO2-utslippene i liten grad har betydning, er han også mildt sagt skeptisk til hele det grønne skiftet.

Stein Bergsmark er ikke enig i journalistens spørsmål om utfasing av fosile drivstoff er en god ting uansett.

- La oss for diskusjonens skyld si at hele klimavitenskapen er tull. Ville det ikke likevel være fornuftig å fase ut fossilt drivstoff? Det er ikke ubegrensede mengder av og det forurenser veldig lokalt?

- Vi må påse at vi forurenser minst mulig. Rent vann og ren luft er viktig. Klassisk miljøvern er viktig.

- Men uten fossile drivstoff så ville vi ikke sett den sivilisasjonen vi ser i dag. Og vi kan godt blande inn biodrivstoff i dieselen, men det spiller ingen rolle. La meg gi et eksempel: MIT har regnet på at om alle land oppfyller intensjonene i Paris-avtalene, så vil dette redusere temperaturstigningene i 2100 med bare 0,2 grader.

En annen studie fra den danske forskeren Bjørn Lomborg, viser at virkningen er enda mindre - 0,05-0,17 grader mindre oppvarming.

Les også: Trodde du alle land skulle kutte sine utslipp like mye som Norge?

- Bruker man samme metode som MIT og ser på hva som ville skje om Norge «stoppet å eksistere» i dag, så ville det bare bli 0,015 grader kaldere. Det spiller ingen rolle hva Norge gjør, og det er lett å se: Vi er 5-6 millioner, og det er 6-7 milliarder i verden.

- Det er kull som er svaret

- Og så er det over én milliard som ikke har strøm. Man trenger strøm for alt fra sykestuer til offentlig administrasjon, kontor som krever inn skatt. Og en trenger strøm når sola ikke skinner og det ikke blåser, så det er kull som er svaret. Det er over 2000 kullkraftverk som er under bygging og planlegging i dag. Japan, som har stengt sine atomkraftverk, har en intens kullutbygging. Kina og India har en intens utbygging av kullkraftverk, og det må til. Det er det som skal til for å løfte folk ut av fattigdom.

- Ser man på hva som skjer i Beijing, så er det vel ting som tyder på at kull ikke bare er et gode?


Beijing er en av byene som virkelig sliter med luftkvaliteten som følge av forbrenning av store mengder kull og kraftig økende trafikk.

Beijing er en av byene som virkelig sliter med luftkvaliteten som følge av forbrenning av store mengder kull og kraftig økende trafikk.

- Det er sant, og da jeg var i Kina sist, så var jeg og så på et moderne kullkraftverk. Det eneste vi så fra pipene, var varmeskimmer – altså at luften dirret. Det er helt opplagt at disse kullkraftverkene må ha siste generasjons forbrenning, og så må de ha rensing av avgassene.

Kina har over noen år jobbet med å erstatte eldre kullkraftverk, med mer moderne og større kullkraftverk med renere forbrenning. I tillegg til disse kraftverkene, har de også store mengder svært skitten industri som skaper problemer.

- Professor John Christy har jobbet i Afrika som lærer, og han har sett hvordan folk og barn dør på grunn av koking inni hytter over bål. Det er altså flere hundre tusen som dør hvert år på grunn av forurensning fra lys, varme og koking. De som forsker på dette sier at «summa summarum» så vil den tredje verden være tjent med kullkraftutbygging, ikke det motsatte.

NVEs egen oversikt over kostnad for strømproduksjon. Vannkraft er billigst, men vindkraft begynner å nærme seg - og er også billigere enn kull.

Avviser vind og sol

- I Afrika påstås det nå at solkraft er den billigste strømproduksjonen som finnes for nybygging. Vindkraft er også i nærheten av vannkraft i Norge. Hvis prisen på ren energi blir bedre enn fossil, er det ikke da et bedre alternativ helt uavhengig av klimaet?

- La meg ta solkraft først: Jeg har nettopp regnet på dette, og at solkraften er miljønøytral, det er ikke riktig. Det koster veldig mye CO2 å produsere disse, og den CO2-lasten må fordeles over panelets levetid. I Norge så svarer solkraft for 70 gram CO2 per kWh, mens vannkraft har bare 3 gram. I Norge får du 25 ganger så mye CO2 hvis du bruker solkraft, sammenlignet med vannkraft. Mer om det trenger jeg ikke si.

- Så har vi vindkraft: De sier at prisene synker, men nå skal Statkraft bygge Fosen-verkene oppe i Trøndelag. Det er ikke lønnsomt for Norge, men det er lønnsomt for eierne fordi de får subsidier, og der må forbrukerne subsidiere dette med 20-30 milliarder kroner over anleggets levetid.

- Må uansett ha annen kraft i tillegg

Han mener at prisen på uforutsigbar fornybar energi langt på vei uansett er uvesentlig:

- Så er det snakk om prispress og teknologiutviklingen. Hva de kan få til i Afrika har jeg ikke undersøkt, det kan godt hende at prisen på solkraft kan konkurrere med kull i Afrika, men hva skal de gjøre om natta? Du kan ikke drive sykehus, drifte infrastruktur, gi lys til folk, kokemuligheter og lignende på solkraft. Solkraft krever balansekraft.

- Dette ser vi i Tyskland, der vi har dette Energiwende med kraftig utbygging av fornybar energi. I oktober 2016  var det åtte tilfeller der sol og vind nesten ikke produserte strøm overhode. Hva gjør man da? Da kjører man på kull og gass, alt remmer og tøy kan holde - og de importerer. Fordi man må ha denne balansekraften gående, så har kullforbruket og utslippene stått stille i Tyskland de siste fem årene til tross for storstilt fornybarutbygging.


Denne grafen viser strømproduksjonen i Tyskland for oktober i fjor. Som en tydelig kan se er den fornybare strømmen ekstremt ujevn og uforutsigar, og den resterende kraften må trå til når det ikke er vind eller sol. Bildet vil være forskjellig fra måned til måned, men oktober var verken spesielt dårlig eller bra.

Denne grafen viser strømproduksjonen i Tyskland for oktober i fjor. Som en tydelig kan se er den fornybare strømmen ekstremt ujevn og uforutsigar, og den resterende kraften må trå til når det ikke er vind eller sol. Bildet vil være forskjellig fra måned til måned, men oktober var verken spesielt dårlig eller bra.

- Det er opplag at hvis det er samfunnsnytte og økonomi i å bygge sol og vind, så skal de selvsagt gjøre dette – jeg er ikke imot det jeg heller – men det jeg er imot de norske tiltakene som koster milliarder, men som ikke har klimagevinst og ikke er lønnsomt. En professor på NTNU har sagt det på denne måten: De grønne sertifikatene vi har med Sverige, handler om å flytte ulønnsomme prosjekter fra Sverige til Norge.

Om valg av kilder

 

- En kan lett stiller spørsmål om du velger ut den forskningen som passer den historien du ønsker å fortelle, mens du overser resultatene fra andre forskere. Dette er noe av det samme du kritiserer blant annet med henvisning til Climategate. Hva gjør de eksemplene du velger ut bedre og mer relevant?

- Jeg er fysiker og kan bedømme det jeg leser. Jeg satser utelukkende på gode kilder som Richard Lindzen og Judith Curry begge med 200 vitenskapelige artikler. Og på professorene John Christy, Roy Spencer, Will Happer osv.

- Dessuten bruker jeg en god del sitater fra Klimapanelet, som mine meningsmotstandere ikke vil gjøre kjent. Et eksempel er IPCC sin synteserapport fra 2014 hvor den observerte globale temperaturøkningen 1998 - 2012 er sammenlignet med resultatene fra 114 klimamodeller for samme tidsrom. Av disse 114 modellene viser 111 modeller, eller 97.4 %, for høy oppvarming. Klarere kan det neppe sies.​ Dette holdes skjult. Normal forskerpraksis ville være å forkaste disse modellene.

- Jeg har også gått inn i og verifisert at McKitrics bevis for at Manns Hockeykølle var en forskertabbe.

Sammenlignes med å tro jorda er flat

- Hvordan oppleves det å være så mot konsensus?

- Dette med klimafornekter er et uttrykk som også brukes av ledende politikere. President Obama bruker også det, og flere andre "der borte" snakker om «flat earth sosciety» - altså de som tror jorda er flat. Klimafornekter er et ord jeg betrakter som et skjellsord, og jeg blir litt fornærmet når noen sier at jeg er det. Hvis jeg spør om professor Lindzen eller Judith Curry, om de også er klimafornektere, da svarer de at «det vet vi ikke hvem er»

- La meg ta Curry: Hun har fått så mye motbør at hun har valgt å fratre sin stilling nå helt nylig. Da la mannen hennes ut en melding om dette på en blogg. Hun er blitt hundset og fått så mye kjeft at hun har valgt å fratre sin stilling.

- Det samme har skjedd med Sveriges mest kjente klimaforsker, Lennart Bengtsson. For et par år siden gikk han over til den gruppen som har skrevet NIPCC-dokumentene (Non-Governmental IPCC), som er en organisasjon som har dannet en motvekt til IPCC. I intervjuer sa han at han kjente en del av disse folkene og at de drev med god vitenskap.

- Rett etter kom det en enorm storm mot ham med hatmeldinger over alt, og til slutt måtte han trekke seg – og han fortalte at den personlige påkjenningen ble så stor at han valgte å trekke seg. Ikke bare det, han hadde i denne perioden sendt inn en artikkel til et tidsskrift, og den ble bare sendt rett tilbake. Det er en belastning for en forsker å fremstå som en klimaskeptiker. Selv han som var pensjonist på dette tidspunktet, så ble det for mye.

Bergsmark mener forskningsinstitusjoner vil oppleve masseoppsigelser om klimakrisen avblåses.

- Ingen klimakrise = masseoppsigelser

- Men er det virkelig slik at du ikke får funding for forskning hvis du har vært ute og uttalt deg skeptisk?

- Ja, det har vi sett. Jeg kjenner en professor som sier at han ikke kan være med på å skrive under på prosjektsøknader fra sine stipendiater, for da får de ikke prosjektstøtte.

- Er dette ett eksempel, eller er det en større trend?

- Det tør jeg ikke uttale meg om, men det er veldig mye penger i dette systemet hvis du har ordet klima med i tittelen på søknaden. Nå er det klimapsykologer, klima ditt og klima datt, det har blitt en voldsom industri. På et av våre universiteter så er det hundrevis av ansatte som forsker på forskjellige klimarelaterte ting. De er helt avhengig av at denne pengestrømmen fortsetter, ellers blir det masseoppsigelser.

- Klimafundamentalister

- Du snakker ofte om Rasmus Hansson. Hva tenker du om MdG opp i alt dette?

- Hvis jeg skulle svare med samme mynt som de bruker mot meg, så vil jeg si at det er partiet med klimafundamentalister. Det er ikke basert på sunn vitenskap, men deres tolkning av IPCCs «prognoser». De tror på at alt det IPCC sier er rett, og de tror antakelig… Jeg vet ærlig talt ikke om de tror på alt det de selv sier, men hvis de tror at det de foreslår i forbindelse med det grønne skiftet vil ha noen virkning, da er de uopplyste.

- Jeg har holdt en forelesning for Klimarealistene om det grønne skifte, og der viser jeg at det grønne skiftet i Norge er kostbart og uten virkning. Jeg vet ikke om de vet det, men det er slik det er.

- Hva er det du ønsker å oppnå med det arbeidet du nå driver?

- Jeg ønsker at folk skal vite mer om realitetene i klimavitenskapen, og at folk skal få vite at tiltakene vi setter inn, trolig vil koste hundrevis av milliarder og at dette ikke har noen effekt. Det kan jeg vise ved å bruke samme metodikk som MIT.

Før denne saken ble publisert, ba vi om kommentarer fra det norske klimainstituttet Cicero om Bergsmarks nøkkelpoenger. Svaret deres var å henvise til en australsk blogg og denne saken som ikke besvarer blant annet klimamodellene. Bergsmark sier at han ønsker å møte Cicero i en bredt anlagt debatt med pressen tilstede.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.