ENESTÅENDE: Ringformasjonene i Bruniquel-hulen er enestående. Vår kunnskap om tidlig neandertalere er nærmest ikke-eksisterende, og det er ikke funnet liknende strukturer noe annet sted på jorden. Selv ikke mer moderne samfunn som levde 100.000 år senere er kjente for å bygge strukturer inne i huler.
ENESTÅENDE: Ringformasjonene i Bruniquel-hulen er enestående. Vår kunnskap om tidlig neandertalere er nærmest ikke-eksisterende, og det er ikke funnet liknende strukturer noe annet sted på jorden. Selv ikke mer moderne samfunn som levde 100.000 år senere er kjente for å bygge strukturer inne i huler. Foto: Etienne FABRE - SSAC Reuters / NTB Scanpix

Hulen ved Bruniquel

Forskerne er sikre: Neandertalerne bygget disse strukturene for 175.000 år siden

Hvorfor er det ingen som vet med sikkerhet.

Dypt inne i en hule i Frankrike har forskere studert strukturer de mener er bygget av neandertalere mer enn 100.000 år før det moderne mennesket kom til Europa.

Strukturene består av om lag 400 stalagmitter som er revet løs fra grunnen og plassert som vegger i to ringformasjoner. Der veggene er inntakte, er de rundt 40 cm høye.

I en artikkel publisert i tidsskriftet Nature anslår forskerne at stalagmittene er rundt 175.000 år gamle. Igjen kan den gamle hulen skrive om historien.

Holdt hemmelig i fem år

Hulen, ved Bruniquel i det sørlige Frankrike, ble først kjent for offentligheten rundt 1995. Arkeologer fant forkullede beinrester mellom steiner som var plassert i en firkant.

Beinene ble gransket etter den såkalte radiokarbon-metoden, og undersøkelsene viste at beina var minst 47.000 år gamle. Funnet tydet på at menneskene kom til denne delen av Europa langt tidligere enn man hadde antatt.

Tidligere regnet man med at de berømte, 16.000 år gamle hulemaleriene i Lascaux i Dordogne var blant første spor etter menneskeliv i Sør-Frankrike.

Faktisk ble Bruniquel-hulen oppdaget allerede i 1990. En forsker som gransket de dype kløftene langs elva Ayeron, fant en gang som førte til hulen ved Bruniquel. Dette funnet ble holdt hemmelig i fem år.

Ikke bygget av moderne mennesker

Til tross for at utforskingen av hulen tok til for over 20 år siden, fikk likevel ikke forskere studert stalagmittene som ble funnet dypere inn i hulen før i 2013.

En gruppe ledet av Jacques Jaubert ved Universitetet i Bordeaux har datert strukturen til å være 176.500 år gammel, pluss minus 2100 år.

Det er funnet sport etter bjørn i hulen, men forskerne utelukker at bjørn står bak formasjonene. Siden det moderne mennesket ikke levde i området for 175.000 år siden, står forskerne igjen med ett sannsynlig svar:

Fakta om neandertalerne

 
  • Neandertalerne oppsto trolig for 400.000- 500.000 år siden. De døde ut for rundt 28.000 år siden, og forskerne strides fortsatt om hvorfor.
  • Navnet neandertaler stammer fra dalen Neanderthal i nærheten av Düsseldorf i Tyskland. Her fant arbeidere i et steinbrudd i 1856 rester av knokler fra menneskelignende skapninger.
  • Senere er det funnet slike levninger i store deler av Europa og det vestlige Asia. Neandertalerne var trolig til å begynne med åtseletere, men ble senere jegere.
  • Både de kvinnelige og de mannlige neandertalerne drev jakt. Levningene viser tegn til skader som kan stamme fra nærkamp med store byttedyr.
  • Neandertalerne gikk oppreist, og hadde hender og føtter lik dem man finner hos homo sapiens, dagens menneskeart. Men de var kortere og mer tettbygde enn det moderne mennesket.

Kilder: NTB, BBC, archaeology.about.com

Strukturen er bygget av tidlig neandertalere.

Teorien er anerkjent av professor Chris Stringer ved Det naturhistoriske museum i London. Stringer er en av verdens ledende eksperter på menneskets evolusjon.

Strukturen er ikke bare den eldste neandertalerformasjonen vi kjenner til, men den eldste formasjonen bygget av såkalte hominider, eller «menneskeaper».

Oppdagelsen gir viktige hint om menneskerasens utviklingen på jorden.

Forskerne kjenner ikke hensikten bak strukturene, men de viser at neandertalerne var i stand til å bygge mer avanserte formasjoner og utviklet mer moderne samfunnstrukurer enn tidligere enn antatt.

Å konstruere slike formasjoner tyder på både sosial organisasjon, kontroll med ild og evne til å utforske og utnytte hulesystemer, argumenterer forskerne.

Den mye mer mordene aurignackulturen - som levde nærmere 100.000 år senere - er for eksempel ikke kjent for å ha bygget strukturer i huler.

VEIER 2,2 TONN: Forskerne er sikre på at de to ringformasjonene er bygget med hensikt - for rundt 175.000 år siden.

Et mysterium

Det har vært litt av en jobb å sette sammen de to ringene. Den største måler 6,7 ganger 4,5 meter, den minste er mer sirkulær og måler 2,1 ganger 2,2 meter. De om lag 400 stalagmittene veier godt over to tonn til sammen.

I løp av jordens historie har vi hatt vekslende kalde og varme perioder, såkalte isotoptrinn. Strukturen i Bruniquel-hulen ble laget i det sjette trinnet, kalt MIS 6. Stringer tror hulen kan ha vært et tilfluktssted for å slippe unna kulden, og videre utgravninger vil kunne gi flere svar.

Hva som skal ha vært hensikten bak ringformasjonene, om de har hatt symbolsk betydning eller vært del av et rituale, er foreløpig et mysterium.

Kilder: Nature, The Guardian, Wikipedia. Natural History Museum.

Promotion med annonselenker

Få lysten og livsgleden tilbake!

Promotion med annonselenker

Salget du ikke må gå glipp av!

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.