KOSMISK FYRTÅRN: De fleste kjente nøytronstjerner blir observert som pulsarer. Som et kosmisk fyrtårn, sender de ut kontinuerlige strålebunter som kan se ut som et signal.

Pulsar

For 50 år siden revolusjonerte denne oppdagelsen astronomien

Et sted langt ute i galaksen, flimrer et gjentagende lys. Kan det være fra små grønne romvesner?

28. november 1967 oppdaget Jocelyn Bell (nå Dame Jocelyn Bell Burnell) noe rart.

Som doktorgradsstudent, studerte hun himmellegemer med radioteleskopet ved Mullard Radio Astronomy Observatory ved Cambridge, som hun selv var med å bygge.

Bell Burnell kom plutselig over et objekt som flimret i intervaller på 1,3 sekund, et mønster som gjentok seg over mange dager.

Les også: Den røde firkanten er et av universets største mysterier

Dette stemte ikke overens med beskrivelsen av kvasarer – vanvittig lyse galaksekjerner, opplyst av materiale som virvler rundt gigantiske sorte hull:

I det hele tatt stemte det ikke overens med kosmiske fenomeners generelt kaotiske natur. I tillegg var det av en svært spesifikk radiofrekvens, i motsetning til andre naturlige kilder for stråling.

Hva var dette flimmeret? Et signal fra utenomjordiske vesener?

Fryktet kaos

Veilederen til Bell Burnell, Antony Hewish og andre medlemmer av astronomiavdelingen ved Cambridge var enige om at dette kunne være et konstruert signal, og diskuterte hvordan funnet skulle presenteres til omverdenen.

Les også: Dette skjer hvis du fotograferer solen på samme tid gjennom et helt år

Dersom det ble kjent at romvesener forsøkte å ta kontakt, fryktet de det kunne skape kaos blant befolkningen, og ifølge nettstedet Space.com, foreslo en forsker (bare delvis som en vits) at de brant dataene og latet som ingen ting.

Jocelyn Bell i 1967.

Men Bell Burnell gikk tilbake til dataene hun hadde samlet inn. Da hun kom over et lignende repeterende signal, ble romvesenteorien avkreftet.

– Det er svært lite sannsynlig at to grupper med små grønne menn, på hver sin side av universet, samtidig forsøker å kommunisere med en ganske lite iøyenfallende planet, jorden, ved bruk av en tåpelig teknikk og en rimelige allminnelig frekvens, sa Bell Brunell i en BBC-dokumentar fra 2010.

Les også: Ville du ha reist tilbake i tid for å drepe dette guttebarnet?

Svært viktig oppdagelse

Det andre signalet indikerte at dette var hittil uoppdagede type objekter, sannsynligvis en ny familie med stjerner, fortsetter Bell Burnell.

Objektene var, snarere enn signaler fra utenomjordiske vesener, verdenshistoriens første observasjoner av pulsarer – baller av tettpakket materie som dannes når massive stjerner er i ferd med å dø ut.

Pulsarer roterer hurtig samtidig som de kontinuerlig sender ut stråling i to strålebunter fra de magnetiske polene, ifølge Store norske leksikon. Som et kosmisk fyrtårn, blir disse strålebuntene seende ut som et blinkende eller pulserende lyssignal.

Les også: Etter 40 år har en forsker funnet årsaken til «kvisene» på Mars

Selv om mange nok gjerne skulle sett at vi fikk kontakt med intelligente skapninger ute i verdensrommet, har oppdagelsen vært svært viktig for astronomien.

Pulsarer har gitt oss innsikt i stjernenes livssyklus og ulike former for materie, og gitt bevis som støtter Albert Einsteins generelle relativititetsteori, skriver Space.com.

De kan også brukes til å lete etter lavfrekvente gravitasjonsbølger, forklarer astronomer ved den australske vitenskapsetaten CSIRO på vitenskapsnettstedet The Conversation. De skriver videre at pulsarer også brukes til å måle vår galaks' oppbygning ved å se på hvordan signalene påvirkes på reisen gjennom verdensrommet.

I løpet av de femti årene som er gått siden pulsarene først ble oppdaget, har funnet mer enn 2600 pulsarer.

Les også: Dette hjertet er dyrket i et laboratorium — Nå har det begynt å slå

Oppdageren fikk ikke Nobelprisen

Antony Hewish og astronom Martin Ryle ble tildelt Nobelprisen i fysikk 1974, «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene.»

Flere kritiske røster i forskningsverden har kritisert utdelingen for ikke å inkludere Jocelyn Bell Burnell.

Ifølge Biography.com skal oppdageren selv ha uttalt at utdelingen var korrekt, ettersom hun bare var en doktorgradsstudent.

Hun vedkjenner likevel at kjønnsdiskriminering kan ha vært en medivirkende faktor til at hun ikke fikk tildelt prisen sammen med Hewish og Ryle.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Denne roboten har kunstige muskler

Vil redde korallrev med «oppdrett» og 3D

Er dette verdenshistoriens første hundebilder?

På noen få tiår utviklet «Darwins fink» seg til en ny art

Promotion med annonselenker

Her er de billigste strømavtalene

Reisetips med annonselenker

Stor guide: Feriehus i Norge og Europa

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.