Bildet illustrerer spillet Portal 2.
Bildet illustrerer spillet Portal 2.

Vitenskap

- Du kan lære minst like mye av dataspill, som av bøker og film

Lærere og psykologer tar i bruk dataspill.

Er lek og læring motsetninger, eller i det hele tatt to ulike ting? Ikke nødvendigvis.

Det er godt dokumentert at spill kan brukes til å trene opp hjernen på mange vis. Nå gjør de sitt inntog i flere nye samfunnsområder og fagfelt, inkludert psykologi og pedagogikk.

Hva har de der å gjøre, spør kanskje du? Vi har snakket med noen av dem som har tatt initiativet.

Psykolog Svein Øverland, spesialist i klinisk psykologi, har nylig skrevet en anmeldelse av dataspillet « Portal 2» (Valve, 2011) i «Tidsskrift for norsk psykologiforening».

I dette spillet blir spilleren plassert i en labyrintisk forsøkslab, der hun holdes fanget av den passiv-aggressive datamaskinen GLaDOS. En må komme seg fra punkt A til B forbi en rekke hindringer ved hjelp av et «portalgevær» som kan skape en åpning mellom to avsides punkter. Se illustrasjonen ovenfor, og videosnutten under, for en idé om hvordan spillet fungerer.

– PC-spill blir stadig mer populært. Også hos voksne. Mange fra min generasjon forbinder dataspill med noe negativt. Med skytespill, spillavhengighet og destruktiv ungdomskultur, skriver Øverland i sin anmeldelse.

Dette er et bilde han mener er helt utdatert. Forskning viser tvert imot at spill som «Portal 2» øker spillerens kreativitet og problemløsingsegenskaper, og kan brukes vellykket som et verktøy i undervisning.

Spillet har blitt brukt både til å undervise fysikk, og til å trene opp hjernen for problemløsing mer generelt.

Men like viktig, for psykologen, er at det rett og slett er veldig morsomt.

– Lek er viktig. For alle dyr. I disse dager er vi opptatt av «mindfulness». Vel, spill gir på det beste mindfulness i betydningen årvåken tilstedeværelse. Det gir en mestringsfølelse vi tar med oss tilbake i virkeligheten, sier Øverland, til Natgeobloggen.no.

I sin anmeldelse skriver han at spill kan ta oss tilbake til barndommens gleder, til uforpliktende lek og moro, midt oppe i alt stress og mas som ellers kjennetegner voksentilværelsen.

– Lek og sex er faktisk noen av de få tingene her i verden som er gratis, naturlig, avslappende og energigivende, skriver Øverland. Han utdyper, overfor Natgeobloggen:

– Vi ler for lite, vi leker for lite. «Portal 2» viser samtidig at spill gjør oss bedre på kreativitet og problemløsning. De har virkelig et potensiale til å bli enda bedre, dersom vi psykologer begynner å interessere oss for det.

Psykologspesialisten og hans firma, SuperEgo, har derfor to prosjekter som bruker «gamification» for å bedre motivasjon og ytelse på internettbaserte, psykologiske selvhjelpsressurser.

– Psykologi handler om å forstå andre, og å bruke denne forståelsen til å hjelpe folk til å endre seg. Dessverre har psykologien ofte vært kjedelig eller utilgjengelig, og noen ganger veldig negativt orientert. I tillegg har man en lang tradisjon på å skylde på pasienten som «umotivert» dersom han/hun ikke vil ha hjelp.

Kan spill være et svar, for heller å se hvordan en kan motivere pasienten? Der tror Øverland vi har mye å lære.

Les også: Kunne heltene i filmsuksessen «Guardians of the Galaxy» overlevd uten romdrakt?

I fjor høst skrev vi at dersom du spiller hektiske dataspill, da lærer du kjappere og bedre enn andre folk. Slike spill hjelper hjernen med å lage bedre kognitive modeller, som gjør oss bedre rustet til å forutse- og reagere på nye situasjoner.

Siden da har det kommet en studie som tar utgangspunkt i nettopp «Portal 2».

77 studenter fra Florida State University ble tilfeldig fordelt i to grupper: én som skulle spille «Portal 2», og én som skulle spille et læringsspill laget helt eksplisitt for å trene opp hjernen, kalt «Luminosity». Begge deler i åtte timer.

Før og etter spillingen ble begge gruppene testet i en rekke øvelser i problemløsing, romlig orientering og (mental) utholdenhet.

De som spilte «Portal 2» utklasset den andre gruppen på alle punkter.

Spillutviklerne Valve vet at spillet deres fungerer som hjernetrim, og har faktisk gitt ut egne verktøy for å lage spesialtilpassede oppgaver til bruk i skolen, som er gratis tilgjengelig for lærere som registrerer seg. Målet er å gjøre det morsomt med matematikk, romforståelse, fysikk og problemløsing.

Les også: Lever vi i «The Matrix» på ordentlig? Det er det mange seriøse vitenskapsfolk som mener

Noen norske lærere har svart på kallet. Ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen er det opprettet en prosjektgruppe for bruk av spill i undervisning, kalt Next Level.

– Dagens spill er også fysikksimulatorer, sier fysikklærer Jørgen Kristoffersen til Natgeobloggen.no.

Han er ikke selv med i prosjektgruppen, men har eksperimentert med å bruke «Portal 2» i fysikkundervisningen. Det han viser til, er at mange kommersielle spill bygger på avanserte «spillmotorer» som simulerer hvordan den virkelige verden fungerer – inkludert fysikkens lover.

I skoletimen har de brukt verktøyene fra Valve til å designe konkrete fysikkeksperimenter.

– Det er veldig enkelt og fort gjort å lage store fysikkforsøk i spillet, som ville vært vanskelige i virkeligheten. En kan redigere massen på en boks fra en halv kilo til 80-90 kilo med noen tastetrykk, og så slippe den fra stor høyde uten å risikere liv og lemmer. Det er en sandkasse der en kan leke seg i tre dimensjoner, sette sammen ulike forsøk, og bruke kreativiteten, sier Kristoffersen.

Innenfor spillets verden gjelder fysikklover som at bevegelsesmengden bevares. Den hastigheten du har inn i en portal, har du med ut på den andre siden. Spilleren blir nødt til å få i alle fall en intuitiv forståelse av slike konsepter for å lykkes i spillet, brukt i læring eller ei.

James Paul Gee, en ledende forsker på spill og læring, skriver om spillet i boka «Good Games + Good Learning»:

– «Portal» handler ikke om å lære fysikk, men spilleren må oppnå en intuitiv, «kroppslig» forståelse av portalenes fysikk og den verdenen de er del av.

Når spillet brukes i skolen går denne lærdommen fra å være intuitiv, til å bli eksplisitt. Spillet blir brukt til å stille interessante spørsmål.

– Elevene får utforske fysikk, og samtidig være kreative og engasjerte. Når man er engasjert, så lærer man bedre, sier Kristoffersen, som tidligere har skrevet en guide med tips til andre lærere som vil forsøke å bruke spillet.

Les også: Kan datamaskiner ha følelser, og vise kjærlighet?

Fysikk er ikke det eneste området der en kan undervise med spill.

– Det finnes andre spill som kan forbedre andre ferdigheter, som «The Walking Dead» i etikkundervisning, og «The Sims» for sosial ferdighetsopplæring for barn med autisme og asperger, sier psykolog Svein Øverland.

«The Walking Dead» er et spill basert på tegneserien ved samme navn, som handler om etiske dilemmaer og vanskelige valg. Ikke bare vil karakterene i spillet huske hva du har sagt og gjort, og holde det imot deg som spiller, men valgene kan avgjøre hvem i spillet som lever og dør.

Jørgen Kristoffersen forteller om hvordan hans kollegaer på Nordahl Grieg vgs. har brukt nettopp dette spillet i skolen:

– Diskusjoner om etikk blir ofte gjort ved å se på debatter i aviser og lignende, og blir på overflaten. Det Tobias (Staaby, etikklærer, red.anm.) oppnår, er at de som spiller «The Walking Dead» blir stilt direkte overfor valg. Det er en setting der en engasjeres på en helt annen måte.

– Valgene en tar, som en kommer frem til ved å diskutere, avgjør spillet videre. Hver gang de får et vanskelig, etisk valg, setter klassen spillet på pause, og elevene må diskutere dilemmaet ut fra etiske teorier slik som Kants kategoriske imperativ. Du blir mer en aktiv part, sier Kristoffersen.

Les også: Visste du at «assassin» betyr hasjrøyker? Her er historien om det virkelige «Assassin’s Creed»

Action-eventyret «Assassin’s Creed» blitt brukt til å undervise historie. Spillet lar en utforske historiske steder og hendelser, her er hovedpersonen i ruinene av Colosseum. Foto: Ubisoft

Andre eksempler inkluderer spillserien «Civilization», som er blitt brukt på samme skole i undervisningen av blant annet samfunnsfag og språk. Andre steder har «Assassin’s Creed» blitt brukt til å undervise historie.

Kristoffersen understreker at det er vanskelig å isolere effekten å introdusere spill i skolen, fordi læring avhenger av mange variabler. Men han tror de er et minst like positivt bidrag som andre medier, og at lærere bør utnytte seg av det på lik linje med bøker og filmer.

– Det er et medium der du blir sugd inn, og blir mer engasjert. I det tror jeg at det blir mer læring, sier han.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Hva om alle mennesker plutselig forsvant?

I Japan bygges verdens første hotell bemannet av robot-piker

– Facebook vet mer om deg enn foreldrene og kjæresten din gjør

Derfor blir du fyllesyk, og her er de beste triksene for å unngå det

Promotion med annonselenker

Nå kan du parkere billigere og raskere på Gardermoen

Promotion med annonselenker

Nå kan du parkere billigere og raskere på Gardermoen

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.