Thandie Newton som Maeve og Rodrigo Santoro som Hector Escaton i TV-serien Westworld, der vanlige mennesker får leke seg i en alternativ Wild West-verden med androider.
Thandie Newton som Maeve og Rodrigo Santoro som Hector Escaton i TV-serien Westworld, der vanlige mennesker får leke seg i en alternativ Wild West-verden med androider. Foto: John P. Johnson HBO

Teknologitrendene som vil snu opp ned på medievanene våre - igjen

Dette bør du vite om kunstig intelligens, maskinlæring og stemmestyring av datamaskiner før vi går inn i 2018.

WASHINGTON D.C. (Nettavisen): Hva forbinder du med kunstig intelligens - artificial intelligence, forkortet AI på engelsk? Tenker du på HBO-serien Westworld der egenrådige androider overrasker sine skaper eller på språkmektige og taletrengte C-3PO i Stars Wars-serien? Eller tenker du på den stemmestyrte assistenten på mobilen din, de blokkeringsfrie bremsene på bilen, på selvkjørende biler eller Googles algoritmer brukt i analysen av vevsprøver ved brystkreft?

Faktum er at kunstig intelligens er å finne på mange områder. Det siste tiåret har AI-forskerne tatt noen sjumilssteg. Nå kommer produktene og tjenestene i kjølvannet av dette inn i våre hjem og vil sakte, men sikkert også sette sitt preg på vår mediehverdag. 

Les også: Ville avsløre den russiske propagandakrigen - ble utsatt for svertekampanje

Trendforsker Amy Webb fra det amerikanske Future Today Institute sier vi står foran et gjennombrudd for anvendt AI. Tar du med beslektede områder som maskinlæring og stemmestyrt brukergrensesnitt, har du et knippe teknologitrender som kan komme til å påvirke og endre våre medievaner i nær framtid og by på nye utfordringer for mediebedriftene og journalistikken.

Trendforsker Amy Webb på mediekonferansen ONA17 i Washington D.C. i oktober.

I løpet av tre dager i oktober var denne journalisten én av 3000 deltakere på en konferanse for digitale mediefolk i Washington D.C. Arrangør er Online News Association (ONA), verdens største medlemsorganisasjon for digital journalistikk. Konferansen arrangeres hvert år, på forskjellige steder i USA. Et fast innslag er foredraget til den nevnte trendforskeren fra Future Today Institute. I fjor kom hun med boka «The signals are talking - Why Today’s Fringe is Tomorrow’s Mainstream». Her skriver hun om metodene bak trendprognosene, hvordan vi kan oppdage de teknologiske nyvinningene som får betydning og hvordan vi kan forme en framtid i møte med dem.

I foredraget på ONA-konferansen og i rapporten « 2018 Tech Trends for Journalism and Media» presenterte Amy Webb 75 teknologitrender vi bør holde øye med. Samtidig ba hun medieledere og journalister om å våkne.

Dette er noen av hennes teser:

  • Vi kommer til å ende opp med et medielandskap vi kanskje ikke vil kjenne igjen.
  • Menneskelige data er den nye formen for naturressurser, den nye oljen.
  • Innen 2021 vil halvparten av vår samhandling med datamaskiner skje gjennom stemmebruk.
  • Bærbare datamaskiner, wearables, får sitt gjennombrudd i 2027.
  • Forskningen på maskinlæring går raskere og raskere. Problemet er at vi ikke har lært maskinene forskjell på rett og galt.
  • Anvendt AI og kommersiell AI står foran et gjennombrudd. Dette er en framtid der selskaper som Google, Amazon, Microsoft, Facebook, Apple, IBM, det kinesiske internett-selskapet Tencent og det kinesiske søkemotorselskapet Baidu sitter i førersetet, mens mediebedriftene står på gangen og venter.

Klikk her for infografikk: 5 teknologitrender verdt å holde øye med

Og mens medielederne legger hodene i bløt, kan vi se på noen av teknologitrendene det snakkes mest om.

Kunstig intelligens (AI)

Kunstig intelligens, der Norge forresten har sterke fagmiljøer i Trondheim og Grimstad, er kort fortalt den greina av informatikken der forskerne vil programmere datamaskiner til å gjøre ting som nomalt vil kreve mennskelig intelligens, ting som å lære, argumentere, løse problemer, forstå språk og tolke situasjoner og miljøer.

Et av de siste gjennombruddene på området, omtalt blant annet i Teknisk Ukeblad, kommer fra DeepMind i London. Selskapet, som er eid av Googles moderselskap Alphabet, har utviklet en algoritme som kan lære av seg selv og som er testet på det avanserte brettspillet Go. Med blanke ark og etter tre dagers trening var programmet AlphaGo Zero oppe på nivå med verdens beste menneskelige spiller, som har en rating på 3664. AlphaGo Zero har så langt oppnådd en rating på 5185.

Maskinlæring (ML)

Vår egen hjerne er inspirasjonskilden når AI-forskerne utvikler maskinlæring. Programmer analyserer store datamengder og kan finne ting uten å være spesifikt programmert til å gjøre det. Maskinlæring vil gjøre datamaskinene i stand til å ta løpende avgjørelser uten menneskelig innblanding. Innen dette feltet, støter vi på et annet begrep, «deep learning». Noe av det som venter rundt neste sving er datamaskiner som er i stand til å skrive sin programvare på egenhånd. Maskinlæring og leseforståelse vil videre legge grunnlaget for vår hvordan vi framover vil snakke med datamaskinene.

Vil du leke deg litt med maskinlæring, kan du ta en titt på tjenesten Lyrebird der du kan lage en digital kopi av din egen stemme. Ett minutt med stemmeopptak fra din side er det programmet trenger for å lage en digital lydavatar som du siden kan gi tekster som den leser opp.

I løpet av tre dager i oktober var Nettavisens Trond Lepperød én av 3000 deltakere på Online News Associations konferanse for digitale mediefolk i Washington D.C.

Som eksempel - hør journalistens digitale stemme lese teksten fra Chris Holsten-hiten Mexico.

Lyrebird lanserte sin beta-versjon av stemmekopiering i september. Foreløpig er det bare engelsk som gjelder. Andre språk vil komme, men det ligger ennå et stykke fram. Dette er også eksempel på teknologi med åpenbare muligheter for misbruk. Se for deg “fake news” med konstruerte uttalelser fra kjente personer. Dette er en side ved saken Lyrebird ikke underslår. Demoene de har lagt, viser hvordan stemmene til president Donald Trumps og tidligere president Barack Obama er lagt inn i systemet og brukes til å skape videoklipp med uttalelser de aldri har gitt, men som bygger på Twitter-meldinger de har sendt ut.

Se Barack Obama snakke på en dataskapt video fra Lyrebird.

Stemmestyrt brukergrensesnitt

Hvordan kommuniserer vi med datamaskinene om fem år? Vi som har levd noen år med datamaskiner vil huske gjennombruddet for det grafiske brukergrensesnittet. Nå beveger vi oss raskt over mot stemmestyrt brukergrensesnitt. Den talende assistenten på mobilen og den nyinnkjøpte smarte høyttaleren er forløperen.

Innen 2021 vil 50 prosent av vår samhandling med datamaskiner skje via stemmebruk

Stemmestyrte grensesnitt er ifølge Amy Webbs analyser på terskelen til et gjennombrudd. Prognosene fra Future Today Institute sier at innen 2021 vil 50 prosent av vår samhandling med datamaskiner (i industrialiserte land) skje via stemmebruk, og i løpet av ti år er «conversational interfaces» vanlig.

Webb oppfordrer medieledere og journalister til å tenke over hva dette vil bety for hvordan vi kommer til å konsumere journalistikk i framtida og om dette betyr nye utfordringer for finansieringen av journalistikken. Når vi snakker til maskiner og henter ut siste nytt om helgeværet, det siste terrorangrepet eller regjeringens tiltak på veien mot det grønne skiftet, hvordan ser forretningsmodellen for avisene ut? I det økosystemet som nå utvkler seg rundt stemmestyrt grensesnitt, er det igjen de store aktørene som Google, Amazon og Apple som dominerer mens mediebedriftene befinner seg langt ned i næringskjeden. Vil mediebedriftene kunne by på noe mer enn innhold når vi snakker med maskiner? Vil brukerne vite hvilken nyhetsberift de snakker med? Dette er noen av spørsmålene Amy Webb stiller i rapporten. Hun går så langt som å hevde at AI kan utgjøre en eksistensiell trussel mot journalistikkens framtid.

LYDSØK: I søkemotoren Audioburst kan du bruke stikkord og fraser, og du kan søke og finne lydklipp fra radio og podcaster.

Stemmestyrt lydsøk

Audioburst sier de bygger opp verdens største bibliotek av lydinnhold og har tatt mål av seg til å bli lydsøkets svar på Google. Hver dag tolker og indekserer algoritmene deres millioner av minutter med lydfiler fra radiostasjoner og podcaster. Gjennom å organisere innhold både fra livesendinger og forhåndsinnspilte sendinger, tar Audioburst sikte på å bli en viktig innholdsleverandør for en ny generasjon av lyttere. Er det framtidas distribusjon av nyheter som her er på trappene? Audioburst er tilrettelagt for Amazons Alexa, og nyhetsappen finnes allerede. Selskapet tilbyr også et programmeringsgrensesnitt (API) for utviklere som vil henge seg på.
 
I søkemotoren kan du bruke stikkord og fraser, og du kan finne de siste bruddstykkene som har gått på lufta. Søkemotoren fungerer slik at når du gjør et søk, for eksempel for å finne det siste om Trump og Russland eller hva slags omtale filmen Snømannen har fått, så finner Audioburst ikke bare fram den aktuelle sendingen. Den spiller - hvis alt fungerer som det skal - av akkurat den sekvensen som forhåpentligvis er svaret på det du lurte på. Prøv den ut selv her, men vær obs på at det - foreløpig - er engelsk som gjelder i søk og på innhold.

Automatisering og bots

Det kan være dårlig nytt for journalistene at AI og automatisering ofte er to sider av samme sak. I første omgang er dette likevel teknologi som betyr at journalistene får en større verktøykasse. I Los Angeles Times og i bedrifter som Narrative Science og Arria NLG har de vist et AI-system som er i stand til å skrive artikler basert på rådata. Sportsreferater og børskommentarer er noe av det maskinene har fått prøve seg på.
I Norge satte NTB sin første robot-journalist i sving 16. mai i fjor. Da publiserte telegrambyrået den første helautomatiserte saken på nyhetslinja. Det handlet om fotball. Valgkvelden 11. september i år fikk NTB-journalistene også en valgrobot som kollega. Den nye robotjournalisten kom gjennom valgkvelden og -natten med korte statusoppdateringer fra hvert enkelt fylke.

Foreløpig begrenser evnen seg til å fortelle hva som har skjedd, men i en ikke altfor fjern framtid vil vi se programmer som også har evnen til analytisk tenkning og kan skrive om hvorfor.

Lyrebird bruker Donald Trump og Barack Obama som eksempler på hvordan skape digitale stemme-kopier.

Et hovedbudskap fra Amy Webb, både på konferansen i Washington D.C. og i boka, er ikke at framtida er noe vi må ta som den kommer. Tvert i mot. Hun råder oss til å ta aktive valg og styre utviklingen i den retningen vi ønsker. Eksempelet hun bruker i boka er daværende president John F. Kennedys berømte månelandingstale til Kongressen i mai 1961 - bare fire måneder etter at han ble tatt i ed. Målet han formulerte, at USA før tiåret var omme skulle sende en mann til månen og få ham trygt tiilbake, var svært dristig og i manges øyne ren galskap.

«Ingen algoritme kunne ha forutsett at amerikanerne ville sette en mann på månen i 1969», skriver Webb.

Les også: En framtid med frykt, fordommer og fake news

Shopping med annonselenker

30% rabatt på stilfull solskjerming

Promotion med annonselenker

Salget du ikke må gå glipp av!

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.