Roboter er i ferd med å ta over stadig flere jobber som tidligere bare mennesker kunne gjøre - alt fra å lage og servere mat, til å hjelpe med manikyr og å være lærer. Men hva skal alle menneskene da leve av?
Roboter er i ferd med å ta over stadig flere jobber som tidligere bare mennesker kunne gjøre - alt fra å lage og servere mat, til å hjelpe med manikyr og å være lærer. Men hva skal alle menneskene da leve av? Foto: Johannes Eisele AFP

Borgerlønn

Skal alle leve på trygd, når roboten tar fra oss jobben?

Bør staten bare betale ut 185.000 kroner til alle innbyggere i Norge?

I fremtiden vil roboter og datamaskiner ta over stadig flere av våre jobber. Opp mot halvparten av dagens arbeidsplasser står i fare.

Noen nye jobber vil dukke opp, men hva skjer i en fremtid der arbeidsplassene erstattes av teknologien? Hva skal vanlige mennesker leve av?

Professor Arturo Bris har tro på borgerlønn.

- Automatisering og nye forretningsmodeller fjerner mange jobber. Vi kommer til å få en fremtid med noen få innovatører, noen flere som er høykvalifiserte fagfolk, og en stor gruppe som ikke trenger å jobbe, har den anerkjente professoren Aruro Bris tidligere uttalt til Nettavisen.

Skal staten bruke 757 milliarder på å gi bort penger til alle?

Stadig flere ser ut til å mene at konseptet borgerlønn er løsningen. Dette er i praksis en fast utbetaling fra staten til alle innbyggere, helt uavhengig av om vi jobber eller ikke. Lønnen skal være høy nok til at alle kan leve på det, og ikke reduseres om du har arbeid. Dette skal finansieres av skattelegging av bedrifter og de som jobber.

Tanken er at det både skal erstatte andre sosiale stønader. Tilhengerne mener en vil spare inn enorme beløp på adminstasjon og bortfall av disse støtteordningene - og at insentivet til å jobbe blir større.

Ingen ser ut til å være helt enig om nøyaktig hvordan en slik ordning skal innrettes, men på Wikipedia ramser en opp en lang, lang rekke ordningen som potensielt kan fjernes.

Av disse ordningene kan nevnes: sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, barnetrygd, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, landbrukstilskudd, ventelønn, etableringstilskudd, sosialhjelp, bostøtte, husbanklån, minstefradrag for skatt, rabattordninger for vanskeligstilte, subsidieordninger for matvarer osv.

Wikipedia

Fordi ordningen er noe alle skal få, helt uavhengig av hva man gjør, er målet at dette skal oppfordre til å ta risiko med å starte egne bedrifter. Hvis du vet at du kan overleve økonomisk uansett utfall for din bedrift, kan det være lettere å satse på sine egne ideer.

I Norge har organisasjonen Borgerlønn (BIEN Norge) luftet ideen om at støtten bør være 2G, noe som nå tilsvarende 185.152 kroner.

Det betyr en årlig utbetaling fra staten på ca 757 milliarder kroner om det gjelder alle over 18 år (mer om dette siden). Dette er omtrent halvparten av alle utgiftene til stat, fylkeskommuner og kommuner i Norge.

Les også: Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene

Negativ skatt

NHH-profesor Victor Norman lanserte tidligere i høst en annen, mindre dyr ordning der ikke alle mottar like mye - men alle sikres et minimum: Negativ inntektsskatt.

Tanken er at alle som tjener under en viss grense, ikke bare oppnår null skatt - men faktisk får kompensert mellomlegget opp til minimumsgrensen av staten.

- Vi må se skatte- og trygdesystemet under ett, og sørge for at incentivene tilsier at det lønner seg å jobbe. Da kan vi ikke flikke på det systemet vi har, som er en etterlevning fra 50-tallet, sa Norman til E24.

Dette blir ikke en lik utbetaling til alle, men en slags garantert minstelønn.

- En stor gruppe som ikke trenger å jobbe

Finansprofessoren Aruro Bris mener at en stor gruppe i fremtiden ikke vil trenge å jobbe, og at det er god butikk i å gi dem penger.

- Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris.

Borgerlønn sørger enkelt og greit for at forbrukerne har penger. Finansieringsmodellen for det hele mener han må være beskatning av nettopp selskapene.

- Vi kan tenke oss at store globale konsern ser seg tjent med å innføre noe slikt i samfunnene der de opererer, sier Bris til Nettavisen.

Tror mange vil jobbe mer

Også professor Ove Jakobsen ved Nord universitet, gir sin helhjertede støtte til borgerlønn:

- En sikker grunninntekt åpner for økt bruk av deltidsarbeid, ofte i kombinasjon med selvstendig næringsvirksomhet. På denne måten kan de som ønsker det øke inntekten sin. Konsekvensen er arbeid for flere. Vekst i folketall kombinert med teknologisk utvikling fører med nødvendighet til at vi i fremtiden må dele på arbeidsoppgavene på en annen måte enn tidligere, skrev han nylig i en kommentar.

Han er avvisende til at det er for dyrt.

Kan det å dele ut penger til alle føre til at vi også jobber mer?

- Det er mye som tyder på at borgerlønn i fremtiden vil være en realitet i store deler av verden selv om det i dag kan virke som en urealistisk utopi, skriver han, og viser til at det på den andre siden vil gi store besparelser opp mot blant annet håndheving av dagens støtteordninger.

Likt til alle?

Utfordringen med borgerlønn er langt på vei den samme som dets styrker.

Utover at ordningen vil være svært dyr, er problemet at en ikke tar individuelle hensyn. Støtten du får er i utgangspunktet lik enten du er eneforsørger for fire barn, eller om du er samboer uten barn.

En rekke økonomer og eksperter Side3 har snakket med, mener derimot at konseptet med borgerlønn er såpass urealistisk at de ikke ønsker å få sitt navn satt i sammenheng med konseptet.

- Det er ganske oppsiktsvekkende at flere anerkjente økonomer går god for konseptet. Det er en vanvittig dyrt, og hvis hensikten er å redusere kostnader ved administrasjon erstatte alle andre støtteordninger, så vil det treffe veldig usosialt. Hvorfor skal noen i full jobb få like mye utbetalt fra staten, som arbeidsledige eneforsørgere? Og skal du behovsprøve, nærmer vi oss uansett dagens situasjon, sier en fremtredende økonom til Side3.

Organisasjonen Borgerlønn ser ut til å løse dette ved å si at alle, uansett alder, skal ha rett på borgerlønn. Med 2G per person, vil det i så fall bety 970 milliarder kroner i utbetalinger fra det offentlige. For en familie på fem snakker vi nær én million i året.

Det er omtrent like mye som hele statsbudsjettet, med unntak av helse- og justisbudsjettet.

Må en stenge grensene?

En annen utfordring med et slikt system, er at når alle innbyggere i praksis lever på staten - bygges det et system der innbyggere i all hovedsak er utgifter for staten.

Les også: - Finland vil droppe trygd, og heller gi alle 7400 i månedslønn

- Borgerlønn kan komme inn som et virkemiddel i en fremtid med færre jobber, og vi ser Finland har prøveordning på det, men utfordringene er mange. Hva gjør en for eksempel med migrasjon? Spørsmålet om man må stenge grensene, kommer raskt, sier Abelia-direktør Håkon Haugli til Side3.

Vibeke Hammer Madsen

Et blindspor?

Administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke mener borgerlønn er et blindspor i hele debatten.

- Borgerlønn er av enkelte lansert som en mulig løsning i en verden hvor færre jobber. Virke er opptatt av arbeidslinja – flest mulig skal jobbe, og det skal lønne seg å jobbe. I stedet for å fokusere på borgerlønn, bør vi fokusere på hvordan vi legger til rette for lønnsomme arbeidsplasser og sysselsettingsvekst.

Få også med deg:

Promotion med annonselenker

Familieluksus til lavpris

Promotion med annonselenker

Familieluksus til lavpris

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.