Norge har 98% fornybar strømproduksjon, og vi produserer mer enn vi trenger. Likevel skal du nå få dyrere strøm for å subsidiere ny strømproduksjon - i Sverige.

Grønne sertifikater

Foto: Jan-morten Bjørnbakk (NTB scanpix) Norge har 98% fornybar strømproduksjon, og vi produserer mer enn vi trenger. Likevel skal du nå få dyrere strøm for å subsidiere ny strømproduksjon - i Sverige.

Du må betale ny «avgift» på strøm - pengene sendes rett til Sverige

Du må være med på «dugnad» som kan gi mye dyrere strøm.

Hele 98 prosent av strømproduksjonen i Norge er fornybar, og vi produserer for tiden mye mer strøm enn vi bruker selv.

I løpet av det siste året har norske strømprodusenter produsert 15.000.000.000 kilowatt-timer (15 TWh) mer strøm enn Norge har benyttet. Denne strømmen selges i all hovedsak til kontinental-Europa.

Hvor mye strøm er 15 TWh? Det beregnet at hvis alle biler og lastebiler i Norge skulle blitt elektriske, ville det norske strømforbruket øke med 12 TWh.

På toppen av at vi har mer enn nok strøm, er det et EU-krav om at vi frem  skal redusere strømforbruket med nesten 27 prosent innen 2030.

Du skal betale for strømutbygging i Sverige

Til tross for at Norge har overflod av fornybar strøm, har Norge blitt med i en svensk subsidieordning som har som mål å subsidiere ulønnsom utbygging av mer fornybar strøm.

Målet var at det skulle bygges ut totalt 26,4 TWh "grønn strøm" i de to landene, gjennom en subsidieringsordning som har fått navnet "grønne sertifikater" eller "elsertifikater".

Regningen skulle splittes broderlig: Nordmenn og svensker skulle ta halve regningen hver over strømregningen - til tross for at Sverige har nær dobbelt så mange innbyggere som Norge, og vesentlig høyere strømforbruk.

Sverige tyvstartet - med bedre vilkår

Selv om regningen splittes på to, skal ikke halvparten av prosjektene bygges i Norge. Subsidiene skal gå til de billigste prosjektene uavhengig av land.

Og her kom man skjevt ut. Svenskene har hatt bedre skatteordninger for utbygging av fornybar energi enn Norge, de har ikke hatt en like stor overflod av strøm som i Norge - og elsertifikatordningen er bedre kjent i Sverige siden de har hatt ordningen siden 2003.

Dette har ført til at investorene har kastet seg over strømutbygging i Sverige, mens det knapt har skjedd noe i Norge.

De siste tilgjengelige tallene viser at svenskene har bygget fem ganger så mye strømproduksjon som Norge.

Suksess i Sverige - fiasko i Norge

I en rapport som ble laget for noen år siden, fastslo NVE at det er mange risikofaktorer for om en når målene som er satt. Av problemene var fremdriften i konsesjonsprosessen og at lønnsomheten i Norge rett og slett var dårligere enn i Sverige. Resultatet var at investorer ikke ønsket å bygge ut i Norge.

I Sverige har derimot utbyggingen gått over all forventning. Så stor har interessen vært der, at Sverige på egenhånd har vedtatt å øke kvotene med 2 TWh. Dermed er utbyggingsmålet økt fra 26,4 til 28,4 TWh - mens fristen for utbygging er flyttet fra 2020 til 2021.

NVE har derfor de siste årene virkelig fått fortgang i sin behandling av søknader i Norge. Siste tilgjengelige tall viste at NVE hadde utdelt tillatelser til bygging av av mer strømproduksjon enn det som er målet i ordningen. Nesten 17 TWh har NVE godkjent, men som ikke er vedtatt bygget i Norge.

Det er derimot ikke slik at en tillatelse er det samme som at noe faktisk blir bygget. Med mange tillatelser er håpet at utbyggingen ska komme i gang - siden det i verste fall ikke skal være noen subsidier igjen hvis en venter for lenge.

Men foreløpig er det helt i det blå om noen av de største prosjektene som er godkjent i Norge vil gjennomføres. Dette inkluderer det som omtales som verdens største vindkraftprosjekt i Fosen. Anlegget er alene anslått å kunne produsere like mye strøm som 4-5 altakraftverk.

Utbygging av et vindkraftanlegg på Fosen vil kunne bli verdens største, med en installert effekt på 1 GW. Det kan betyr opp mot 3 TWh i strømproduksjon i året.

Statkraft opplyser til Nettavisen Side3 en avgjørelse vil bli tatt før april, og at det er lønnsomhet det står om.

I dag er det ingen som tør å spå noe om hvor mye av utbyggingen som vil skje i Norge. Mye tyder derimot på at Sverige vil bygge ut vesentlig mer enn i Norge; i stor grad subsidiert av norske strømkunder.

Hva er konsekvensen?

Subsidieordningen er fra et overordnet perspektiv relativt smart innrettet: Ideen er at det er de "billigste" prosjektene som får støtte, og at støtten ikke er fast, men styrt av markedet. Støtten skal dekke differansen mellom markedsprisen på strøm og den faktiske kostnaden ved å produsere fornybar strøm.

Men Norden har allerede et massivt kraftoverskudd, og utbygging av mer strøm fører til at tilbudet blir enda høyere enn etterspørselen. Derfor har prisen på strøm de siste par årene vært unormalt lav, spesielt på vinteren.

Dette fører til lavere inntekter til eksisterende norske kraftverk som - noe som ofte er inntektskilden til norske kommuner.

Norske strømprodusenter prøver dermed å få mer penger for strømmen sin. Dette gjøres ved å selge strøm til kontinental-Europa, hvor prisene er til dels vesentlig høyere enn i Norden.

Nesten all overføringen skjer gjennom en strømkabel som går ned til Nederland, og denne utnyttes maksimalt stort sett hele tiden.

Norge velger heller å importere strøm fra Sverige og Danmark, enn å slutte å selge sin egen strøm til Nederland der prisene er høyere.

Blå graf viser Norges over/underproduksjon (eksport/import) av strøm gjennom hele det siste året. Lilla graf viser eksporten til kontinental-Europa, som går for fullt selv om Norge ikke produserer nok strøm selv.

Det er bare i korte perioder der Europa ikke har trengt norsk strøm, at eksporten stopper opp.

Du må betale for kabler som England billigere strøm

I skrivende stund er det største problemet for norske strømprodusenter at kapasiteten til utlandet er for liten. Resultatet er at de ikke får solgt så mye strøm som de ønsker.

Derfor skal det bygges to nye undersjøiske kraftkabler til utlandet, slik at Norge kan selge mer strøm: En til England og en til Tyskland.

Statnetts illustrasjon av kabelen til England.

Kablene koster rundt to milliarder euro hver. Regningen deles på to mellom landene.

Ideen er at man skal "koble sammen" strømmarkeder som i dag lever mer eller mindre separat. I prinsippet betyr det at prisene utlignes - og dermed kan Norge få de samme høye strømprisene som England har.

I skrivende stund er strømprisen i England omtrent fire ganger så høy som i Norge.

Ifølge Finacial Times vil kabelen til England i praksis føre til at britiske forbrukere sparer 3 milliarder pund i strømutgifter - rundt 38 milliarder kroner etter dagens kurs. Det er ingen beregninger på hva det betyr for norske strømkunder, men begge sider kan neppe tjene på ordningen.

 

Oppsiden for Norge er at Europa har bygget ut så mye uforutsigbar fornybar produksjon, at de enkelte ganger produserer så mye strøm at forbrukere blir betalt for å bruke strøm. Denne strømmen kan dermed Norge importere - og få betalt for det.

(Forbrukere får derimot liten nytte av negative strømpriser uten intelligente strømmålere - AMS - som alle må skaffe seg innen 2019)

En annen oppside handler om forsyningssikkerhet:

Frykten er at flere tørre år på rad - trass klimaspådommer - kan føre til tomme vannmagasiner. I verste fall kan dette sammenfalle med vedlikehold av svenske atomkraftverk. Konsekvensen kan dermed bli stort behov for import av strøm.

Ifølge NVE vil de to nye kablene til England og Tyskland være nok til å dekke inn kriseår.

Hva betyr det for deg?

De grønne sertifikatene får i praksis en dominoeffekt med vidt forskjellige utslag.

De store kostnadene for norske forbrukere for selve subsidiene/sertifikatene kommer først i 2019/2020. Så langt har økt strømproduksjon ført til lavere strømregning, og lavere inntekt for vanlige strømprodusenter.

Den økte utbyggingen av strømproduksjon fører derimot til behov for å selge strømmen i utlandet, og dermed økt kapasitet til utlandet. Utbygging er det i praksis du som må betale for, men kraftbransjen mener inntektene fra kablene i beste fall kan gi lavere nettleie hvis vi selger mye strøm

Et felles strømmarked med Europa og England vil trolig bety at du også jevnt over får mye dyrere strøm - men mye uforutsigbar fornybar energi kan gi perioder med veldig lave priser.

Men: Dyrere strøm reduserer behovet for subsidiering (altså elsertifikater) av nye kraftverk, siden markedsprisen på strøm i større grad vil dekke de faktiske kostnadene.

Det er i dag ingen som tør å spå om hva prisene på "sertifikater" kommer til å være i 2020-2025, men det er ikke utenkelig at prisen blir mye lavere enn mange trodde for noen år siden.

I stedet blir altså selve strømmen dyrere.

Hvorfor?

Men hvorfor skal Norge, med overskudd av strøm fra 98% fornybar kraftproduksjon, subsidiere utbygging av mer strøm - primært i Sverige?

Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør avdeling Energi i NVE.

Vi har snakket med NVE-direktør Anne Vera Skrivarhaug om saken.

- Strømselskapene må være fornøyd med subsidier og økte priser, men hva er fordelen for norske forbrukere?

- Strømselskapene er nok ikke bare fornøyde, for foreløpig har prisen på strøm gått ned. Men forsyningssikkerhet står i høysetet. Vi har hatt veldig mye nedbør de siste årene med høy produksjon, men vi har ikke overskudd i tørre år, sier direktøren.

I gode år, som i 2015, produserer Norge godt over 140 TWh med strøm. I veldig dårlige år kan vi komme så langt ned som  110 TWh - noe som er mindre enn vårt forbruk.

Skrivarhaug mener Norge i verste fall kan havne ned på 90 TWh produksjon, hvis en får flere tørre år etter hverandre, og at Norge er helt avhengig av import hvis tilsiget til vannmagasinene blir lavt.

Hun forteller at det norske strømmarkedet har vært komplementært med Sverige, som har hatt mye kjernekraft og mindre væravhengig enn Norge.

SSBs offisielle forbrukstall for 2014.

Om Norge ikke kunne importert strøm, ville det kun dekket forbruket til private husholdninger og bedrifter. Industrien i Norge, som ikke skal betale for sertifikater, bruker ifølge SSB nær halvparten av all strøm i landet.

Klimatiltak

Skrivarhaug mener utbyggingen også i veldig stor grad handler om klima.

- Det er riktig at 98 prosent av strømproduksjonen i Norge er fornybar, men det betyr ikke at det totale norske energiforbruket er 98 prosent fornybart. Når vi nå bygger ut så mye fornybar kraft, betyr det at vi kan legge om hele sektorer til å bli fornybare. Vi kunne ikke lagt om for eksempel transportsektoren uten å ha en økning på kraftproduksjonssiden, sier Skrivarhaug.

- Om en bytter til elbiler er det alene snakk om 12 TWh i året, men om en benytter hydrogen, så er det det tredoble.

Les også: Nå kommer elbilene med ubegrenset rekkevidde

Opp mot 68 GW med oljefyr skal fases ut i Norge.

- Elsertifikater er en veldig, veldig billig måte å få mer fornybar produksjon på. Oljefyrer skal for eksempel fases ut. Det er stor usikkerhet rundt tallene, men det kan være utplassert oljefyrer i Norge som tilsvarer 6-8 gigawatt kapasitet, sier hun.

Om 8 GW kapasitet i oljefyrer stemmer, vil det fort bety 2-3 TWh med økt strømforbruk om det erstattes med vanlige panelovner.

- Det handler også om en felles europeisk dugnad. Europeiske land har tatt veldig mye av kostnaden for teknologiutviklingen, blant annet på vindkraft. Dette er noe som Norge nå høster godt av ved
at prisen på vindkraft går kraftig nedover.

Prisen på vindkraft, rundt 40 øre/kWh, er ifølge NVEs siste rapport nå den nest laveste av alle krafttyper, bare slått av vannkraft. Det betyr at det er billigere enn urenset kullkraft - og en vesentlig reduksjon fra bare noen år tilbake.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Promotion med annonselenker

Sommerfavorittene på designersalget

Reisetips med annonselenker

Dette bør du vite før du leier bil i sommer

Blogg.no

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

Les også


Til Nettavisen Til Side3

Redaktør: Lars Wærstad - Telefon: 02060

Ansvarlig redaktør: Gunnar Stavrum

Ønsker du å annonsere på Side3? Klikk her

Ansatte: http://blogg.nettavisen.no/category/ansatte/

Personvernpolicy

Informasjonskapsler (cookies)