Foto: Lockheed Martin Reuters/NTB Scanpix

SR-72: Fremtidens spionfly

Flyr seks ganger raskere enn lydhastigheten.

SR-71 Blackbird, det ikoniske overlydsspionflyet som preget himmelhvelvingen under den kalde krigen, ser endelig ut til å få en etterfølger. Noe vi regner med X-Men setter stor pris på.

Blackbird så dagens lys allerede i 1964 og var i operativ tjeneste frem til 1999. Det topphemmelige flyet ble kjent som Spionflyet med stor «s» i løpet av den kalde krigen, og var til og med svippturer innom Norge.

Toktene som ble fløyet av SR-71 utenfor norskekysten på 1980-tallet, ble holdt hemmelig av amerikanske myndigheter, men norske myndigheter var sannsynligvis klar over hva som foregikk.

– Selv om flyet var det første av «Stealth»-flyene med lav radarsignatur, kunne de norske radarstasjonene ofte fange opp toktene, også fordi flyet oftest opererte i tospann med et tankfly, forteller tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, Olav Aamoth, i denne artikkelen.

Men nok om fortiden. 49 år etter Blackbird presenterer produsenten Lockheed Martin fremtidens spionfly på sin offisielle nettside med meldingen «Møt SR-72». Det er Skunk Works, Lockheed Martins avdeling for avanserte utviklingsprogrammer, som står bak.

Siden 1999 har det vært et kraftig underskudd på absurd raske, topphemmelige etterretningsfly, men SR-72 skal kunne nå en toppfart på seks ganger lydhastigheten - dobbelo så raskt som Blackbird. Det vil si 7350 kilometer i timen. I den hastigheten kan en fly kloden rundt på under seks timer.

SR-72 har foreløpig ikke fått et tøft navn som forgjengeren, men motorteknologien i SR-72 er basert på testflyet HTV-3X, med kallenavnet «Blackswift». Det er selvsagt ren spekulasjon fra vår side, men det skal ikke forundre oss om flyet til slutt får navnet SR-72 Blackswift.

Den største forskjellen på SR-71 og SR-72 er at etterfølgeren vil kunne flys uten piloter om bord. Som du kan se av konseptskissene, er modellen tegnet uten vinduer i flyskroget.

3451262

Hemmelig teknologi

Tradisjonelle jetmotorer makser ut på rundt Mach 3. SR-71 satt i 1990 fartsrekord på Mach 3,3 på strekningen Los Angeles - Washington, D.C, en avstand som ble tilbakelagt på litt over én time.

For å fly raskere enn det, kommer SR-72 til å bruke såkalt scramjetmotor. En scramjetmotor bruker oksygenet i atmosfæren til å forbrenne hydrogenbrensel, og er i stand til å generere enorm drivkraft (se faktaboks).

Problemet med scramjetmotorer at de ikke fungerer i lavere hastigheter. For å løse det problemet har Lockheed Martin utviklet en tosidig motor med ett felles luftinntak. Motorsystemet kalles TBCC, som står for «turbine based combined cycle».

Nøyaktig hvordan teknologien fungerer er en vel bevart hemmelighet hos Skunk Works, men prinsippet er at en vanlig jetmotor skyver flyet opp i Mach 3, hvor scramjetmotoren tar over og presser SR-72 opp i det dobbelte.

Da SR-71 ble tatt ut av tjeneste, tok sattelitter over det meste av overvåkningen. Men sattelitter er ikke en perfekt løsning, skriver Popular Science. Våpenstasjoner på bakken kan flyttes mellom sattelittpasseringene, men et hypersonisk fly kan oppdage trusselen - og fly i fra eventuelle motangrep ...

Apropos våpen. Aviation Week har denne fyldige artikkelen om flyet, og det går klart frem at SR-72 ikke bare kan brukes til overvåking.

Vil bli utstyrt med våpen

- Vi ser for oss en rolle med ISR (etterretning, overvåkning og oppklaring) og missiler, sier Brad Leland, sjef for hypersonisk teknologi i Lockheed Martin, til magasinet.

Siden SR-72 allerede flyr i Mach 6 vil ikke missilet trenge en startrakett, og dermed få betydelig redusert vekt. Leland kommenterer i hastigheter på seks ganger lydhastigheten, vil ikke fienden rekke å gjemme seg fra de eventuelt oppdager flyet og angrepet er i gang.

- Det er uunngåelig ISR, sier han.

DARPA og det amerikanske luftforsvaret er samtidig i ferd med å utvikle en hypersonisk rakett kalt HSSW (High Speed Strike Weapon), skriver Teknisk Ukeblad på sine nettsider.

Oberstløytnant Dag Henriksen ved Luftkrigsskolen forteller til TU at SR-72 kan tolkes inn i en lengre amerikansk tradisjon, hvor man har brukt enorme ressurser på å korte ned tiden fra man oppdager et mål til det kan «tas ut». Et ensidig fokus han er kritsk til.

- I mange år var et sentralt mantra i U.S. Air Force «Global Reach – Global Power», ønsket om teknologi som kunne påvirke en motstander hvor som helst på jorden på relativt kort tid. Slik sett kan SR-72 føye seg inn i rekken av høyprofilerte teknologiske løsninger på et strategisk problem som krever helt andre metodiske tilnærminger.

Lockheed Martin regner med å kunne demonstrere våpen SR-72 kan bruke i 2018, og at flyet selv kan demonstreres i 2023. Om alt går etter planen kan flyet være i tjeneste i 2030.

Ryktene om en etterfølger til SR-71 har dukket opp med ujevne mellomrom. I 1988 var det spesielt ett prosjekt, kalt Aurora, som fikk mye oppmerksomhet. Popular Science skrev i sin tid en lengre artikkel om Aurora, som nå er publisert i «Google Bøker» .

U-2-affæren

SR-71 Blackbird er ikke det eneste topphemmelige spionflyet som har landet i Norge.

Et annet av USAs tidligere topphemmelige spionfly, Lockheed U-2, var også svært sentralt under den kalde krigen. Piloter fløy ustanselig sine U-2-maskiner inn over datidens Sovjet og Nord-Vietnam, Kina og Cuba.

Flyet nådde en høyde på 70.000 fot, og kunne fore CIA med informasjon uansett værforhold og tid på døgnet.

Verden fikk nærmere bekjentskap med spionflyet etter at pilotene Francis Gary Powers og Rudolf Anderson jr. ble skutt ned over Sovjet og Cuba i henholdsvis 1960 og 1962.

Nedskytingen av U-2-flyet 1960 fikk følger også for Norge, og er kjent som U-2-affæren.

Francis Gary Powers var på vei fra Pakistan til Bodø da han ble skutt ned 1. mai, tatt til fange og senere dømt til ti års fengsel for spionasje. I Bodø ventet oberst Marty Knutson, som skulle overta flyet og føre det ut av Norge.

Amerikanske myndigheter antok at Powers var død, og benektet at de med vilje hadde forsøkt å krenke Sovjets luftrom. Det var kun snakk om et forskningsfly, brukt for å samle inn værdata, og at det hadde kommet på avveie og havnet i Sovjetunionen etter at piloten fikk problemer med oksygentilførselen.

Norge protesterte overfor USA mot at flyet skulle ha landet i Bodø.

Det USA ikke visste, var at både piloten og flyet var i relativt god behold.

7. mai annonserte Nikita Khrusjtsjov:

«Jeg må fortelle en hemmelighet. Da jeg først fortalte om hendelsen så fortalte jeg bevisst ikke at piloten var i live og uskadd - og se nå på hvor mange dumme ting [amerikanerne har sagt].»

- Fra «The Secret Team - The CIA and Its Allies in Control of the United States and the World

Et resultat av nedskytningen var at det amerikanske spionsatellittprogrammet Corona ble akselerert, samtidig som at CIA akselererte utvikling og utstasjonering av Lockheed A-12. Dette flyet ble senere omarbeidet til det mer kjente SR-71 Blackbird. For operasjoner i spesielt utsatte områder ble den ubemannede dronen Lockheed D-21 utviklet.

Promotion med annonselenker

10 kule fordeler for boligkjøpere!

Promotion med annonselenker

Salget du ikke må gå glipp av!

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.