NORGE: Vakker natur og enorme oljeinntekter. Norge er virkelig et flott land å bo i. Men er vi verdens rikeste?
NORGE: Vakker natur og enorme oljeinntekter. Norge er virkelig et flott land å bo i. Men er vi verdens rikeste? Foto: Sten Dueland (NA Bilder)

Faktasjekk

Nei, Norge er ikke verdens rikeste land

Dette er tallene Norge ikke ønsker å snakke høyt om.

Fremskrittspartiet gjorde det for noen år siden til sitt mantra: Hvordan kunne et-eller-annet kritikkverdig være mulig "i verdens rikeste land"?

NRK har et eget program på P3 som har fått navnet "Verdens rikeste land".

Og de siste årene har "i verdens rikeste land" blitt et mantra som i politikken nå brukes av langt flere.

"Selvfølgelig har vi råd til det i verdens rikeste land", tordnet Venstre-politiker Torgeir Anda tidligere i år.

Også Arbeiderpartiet er lei av syting "i verdens rikeste land".

En påstand. Men ikke sant

Men hvor har de det fra at Norge er verdens rikeste land?

Om man begynner å grave, er det mange undersøkelser som viser at Norge er verdens beste land å bo i (mer om det siden), men ingen som viser at vi er verdens rikeste.

Tar vi en titt på absolutte tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF), havner Norge på en 48. plass i verden. Dette er bak land som Peru, Romania, Kazakhstan, Irak og Sverige. Vi slår derimot kriserammede Hellas - de er på en 51. plass.

IMF-tallene, sortert på størst kjøpekraftjustert BNP i den statistiske valutaen Geary-Khamis-dollar.

Du må gange Norges BNP med over 50 for å havne på nivå med Kina og USA.

... men hva med per innbygger?

Det er altså ingen tvil om at Norge ikke er verdens rikeste land. Men kanskje vi har verdens rikeste innbyggere?

Norge var frem til oljealderen startet et relativt fattig land. Men så fant vi det svarte gullet, og en rekke tilfeldigheter og gode politiske beslutninger endret alt. På midten av 90-tallet begynte vi å få så store inntekter fra oljevirksomheten at Oljefondet ble opprettet.

I 1997 sto det 113 milliarder kroner på bok i utlandet, mens vi nå har over 7000 milliarder. I tillegg har Folketrygdfondet en beholdning på rundt 190 milliarder investert i Norge.

Oljepengene har smurt økonomien i hele landet, og gjort Norge til et land med høye inntekter - og høye kostnader.

Men både IMF og Verdensbanken rangerer Norge på 6. plass i verden når det gjelder kjøpekraftjustert BNP per innbygger.

IMF-tallene, sortert på størst kjøpekraftjustert BNP per innbygger, i den statistiske valutaen Geary-Khamis-dollar.

En respektabel plass, men heller ikke per innbygger kan vi si at Norge er verdens rikeste.

Alle plassene foran oss på listen er i likhet med Norge land med høye statlige inntekter fra olje eller finans som fordeles på relativt få personer - og de er på størrelse med Norge eller mindre.

Oljefondets enorme verdier

Når vi snakker om rikdom i Norge, er det gjerne Oljefondet vi sikter til. 7019 milliarder kroner er bokført.

Verdien har økt svært mye på kort tid. Så nylig som for ett år siden var oljefondet "bare" på rundt 5500 milliarder kroner.

Norge har altså økt bankkontoen med rundt 1500 milliarder kroner på et år - noe som vel må bety at vi i det minste tjener svært godt med penger?

Tar vi en titt bak disse tallene, er det en ganske annen realitet:

Det er riktig at papirverdien - i norske kroner - er økt med 1500 milliarder på kort tid, men økningen er i all hovedsak bokstavelig talt papirpenger.

Det er bare tilført 54 milliarder kroner til fondet i nye, friske penger de siste 12 månedene - under 4 prosent av økningen på 1500 milliarder.

Norges Banks egne tall avslører hva som er årsaken: I løpet av det siste året har kronekursen stupt sammenlignet med andre valutaer.

De lyseblå feltene angir utslagene kronekursen har hatt på oljefondets utvikling det siste året, de mørkeblå avkastningen på eksisterende investeringer - mens den beige viser tilførsel av friske penger.

Av verdiøkningen på rundt 1500 milliarder kroner, er 1117 milliarder kroner en direkte følge av at den norske kronen er blitt mindre verdt.

Verdien av aksjene og eiendommene til Oljefondet har ikke økt spesielt mye. Men fordi Oljefondet har sine verdier i dollar, euro og andre valutaer - ser det ut som om fondets verdi har økt siden den norske kronen er svakere.

I løpet av det siste året har fondet hatt en reell avkastning på 314 milliarder kroner - til tross for at fondet tape 273 milliarder kroner de siste tre månedene.

Ironisk nok ser oljefondet større ut fordi oljeprisen har sunket, og dermed svekket den norske kronen.

Oljefondet er allerede brukt opp

Oljefondets egentlig navn er «Statens pensjonsfond - utland» - og er bygget opp for å kunne dekke inn fremtidige pensjonsforpliktelser.

Så hvor store pensjonsforpliktelser har egentlig Norge?

Finansdepartementet anslo i Revidert statsbudsjett at staten allerede skylder 6264 milliarder kroner i ren alderspensjon.

Finansdepartementet påpeker overfor Side3 at forpliktelser til uføre- og etterlattpensjoner i Folketrygden, samt opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse (SPK), kommer i tillegg.

For SPK utgjør det ifølge Finansavisen 500 milliarder kroner - et tall som er økt med 20 prosent på to år. Kostnadene til uføre- og etterlattpensjoner er usikre.

Det er derimot sikkert at alle verdiene i oljefondet, selv etter den enorme svekkelsen i kronekursen, allerede er spist opp i eksisterende forpliktelser.

Du har gått 28 prosent ned i lønn

Den samme årsaken til at oljefondets verdi har steget kraftig det siste året, gjør at nordmenns kjøpekraft er i ferd med å reduseres kraftig.

Tall fra Norges Bank viser at en amerikansk dollar har blitt 40 prosent dyrere siden sommeren 2014.

Utviklingen i månedsgjennomsnittet til dollar, euro, britiske pund og det som kalles "Industriens effektive valutakurs (TWI)".

Men mer interessant blir det om man regner på norsk reallønnsutvikling: Regnet i amerikanske dollar, har norske lønninger blitt redusert med 28 prosent på et drøyt år.

Årsaken til den kraftige reduksjonen i kronekursen er enkelt og greit fall i oljeinntektene, noe som gjør at Norge ikke lenger anses spesielt verdifullt i utlandet.

Disse oljeinntektene får vi trolig aldri igjen, siden klimafokuset gjør at hele verden ser etter alternativer til olje.

Inntektene skrumper inn - utgiftene stiger

At statens forpliktelser til pensjoner overgår verdiene i oljefondet er i seg selv ikke noe stort problem. Pensjonsforpliktelser skal utbetales over mange år, og bør i utgangspunktet dekkes inn av løpende inntekter.

Perspektivmeldingen har gjort det klart at eldrebølgen om noen år vil gjøre dette utfordrende, og at vi må regne med å pensjonere oss senere i fremtiden.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser derimot at pensjonsforpliktelsene allerede nå begynner å bli et problem. Norge er nemlig på vei inn i en situasjon vi ikke har vært i siden før oljealderen:

Inntektene til staten er i ferd med å bli overgått av de løpende kostnadene.

Oversikten visermånedstall for nasjonalregnskapet, inkludert oljeinntekter. Den svarte streken viser at overskuddet i Norge er i ferd med å forsvinne. Utgiftene stiger jevnt, mens inntektene går ned.

Statsbudsjettet for 2016 er ennå ikke vedtatt, men regjeringens forslag legger opp til at vi neste år skal bruke rundt 200 milliarder oljekroner. Så mye oljepenger har aldri blitt brukt før, samtidig som oljebransjen er i krise.

2016 kan bli det første året noen gang hvor staten ikke setter penger inn i oljefondet, men i stedet tar penger ut.

De store pengene brukes på NAV

Ifølge SSB har pengebruken i det offentlige, inkludert kommuner, nesten tredoblet seg fra 489 milliarder i 1996 til 1416 milliarder i 2014.

Med fallende inntekter og økende utgifter, er det naturlig å tenke at det kan være på tide å kutte litt utgifter.

Så hva bruker det offentlige penger på, som det kan kuttes i?

Diagrammet er en visualisering av pengebruken, der størrelsen på firkantene gjenspeiler pengebruken. En interaktiv versjon av kartet finnes her: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/offentlig-forvaltning-treemap

Den definitivt største enkeltposten er rene kontantutbetalinger gjennom NAV, som utgjør 40 prosent av utgiftene til det offentlige. Helse og utdanning kommer på de neste plassene.

Enkelte poster er riktignok fredet, siden alle ser ut til å være enige om at forsvaret skal få sine budsjetter kraftig utvidet de neste årene.

Om det skal gjøres kutt i det offentlige som virkelig får effekt andre steder, må det kommer fra de store postene - også kjent som velferdsstaten.

Et enormt vedlikeholdsbehov

En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) fra tidligere i år tegner også et dystert bilde av tilstanden til all offentlig infrastruktur i landet.

De har beregnet kostnaden for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på offentlige bygg, jernbane, veier, vannforsyning og kloakk.

Om alt dette skal oppgraderes til å kunne ha det de de omtaler som "god standard" (ikke ny standard), anslår de prislappen til 2600 milliarder kroner.

Dette tilsvarer rundt regnet to statsbudsjett av dagens størrelse.

Gjelden ingen snakker om

Det du ikke hørte politikerne snakk om i kommunevalgkampen tidligere i år, var at gjelden til norske kommuner femdoblet seg på 15 år.

I 2014 var gjelden til norske kommuner på rundt 400 milliarder kroner, og det er lite som tyder på at gjeldsveksten bremser.

Hvis vi regner med at kommunene i snitt betaler tre prosent rente på sine lån, betyr det at norske kommuner bruker rundt 12 milliarder av sine skatteinntekter på bare renteutgifter.

Det er omtrent like mye penger som ble brukt på arbeidsledighetstrygd i 2014.

I staten er det også svært mye gjeld. Siden 2009 har gjelden normalt  ligget på rundt 600 milliarder kroner, men variasjoner på 100 milliarder kroner kvartal for kvartal ikke er unormalt for staten.

Ny statistikk er kun en uke unna, men per juni i år, hadde staten en total gjeld på 471 milliarder kroner.

- Norge jukser med tallene

Da Norge nylig - igjen - havnet på toppen av Prosperity Index, ble det igjen trukket frem at Norge kanskje ikke er så godt stilt som vi liker å skryte av.

Ledighetstallene i Norge er i ferd med å skyte i været som følge av krisen i oljebransjen. Det betyr samtidig at utgiftene til arbeidsledighetstrygd øker, mens inntektene går ned.

Disse ledighetstallene blir derimot tatt med en solid klype salt i utlandet.

Arbeidsledighetstallene i Norge anklages for å være betydelig høyere enn oppgitt. Dette er statistikken til SSB - som ikke er lik den NAV benytter.

Talsmann for Legatum Institute, Nathan Gamester, sier til The Independent at forskerne kom over noe interessant da de tok et dypdykk i de norske ledighetstallene. Gamester mener Norge kategoriserer en stor gruppe av sine langtidsledige som uføretrygdede eller førtidspensjonerte, selv i tilfeller med folk i aldersgruppen 20 til 24 år.

Dette betyr at Norges offisielle tall på arbeidsledigheten er kunstig lave, mener Gamester.

- Vi inkluderer arbeidsledighet som en viktig del av økonomiindeksen, så dersom reell statistikk var tilgjengelig for Norge, så ville Norge ha falt nedover på listen, sier Gamester.

Les også: - Norges ledighetstall er kunstig lave

Promotion med annonselenker

NÅ: Knallpriser på proteinbarer

Promotion med annonselenker

NÅ: Knallpriser på proteinbarer

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.