TYDELIG: - Det er altfor mange politikere som er redd for å stå for noe, de er så redde for å støte fra seg velgere at de til slutt blir så utydelige at ingen forstår hva de mener. Jeg har aldri hatt noe behov for å bli sånn.
TYDELIG: - Det er altfor mange politikere som er redd for å stå for noe, de er så redde for å støte fra seg velgere at de til slutt blir så utydelige at ingen forstår hva de mener. Jeg har aldri hatt noe behov for å bli sånn. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Det store intervjuet

Listhaug: - Hele den tredje verden kan ikke komme til Norge

* Kampen mot asylstrømmen * Hitler-stemplingen * Kvinnebevegelsens svikt * Feige politikere * Å provosere frem debatt *

INNVANDRINGSMINISTERENS KONTOR (Side3/Nettavisen):

- Nazist, Hitler, Goebbeles... Jeg tror jeg har blitt kalt det aller meste av de fremtredende posisjonene i Det tredje riket, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Det finnes ikke en norsk politiker det er mer oppstyr rundt enn Fremskrittspartiets kronprinsesse Sylvi Listhaug.

At hun er plassert som statsråd med ansvar for innvandring og integrering, Frps fremste signalsak, demper ikke konfliktnivået.

- Jeg har alltid vært ganske tydelig i talen og synes det er bra at folk skjønner hva jeg mener. Jeg synes det er kjedelig å høre på politikere der jeg må tenke «hva var det du egentlig sa nå?» - der jeg ikke skjønner hva de sier eller står for. Det er altfor mange politikere som er redd for å stå for noe, de er så redde for å støte fra seg velgere at de til slutt blir så utydelige at ingen forstår hva de mener. Jeg har aldri hatt noe behov for å bli sånn, sier Sylvi Listhaug til Side3.

Vi er invitert inn på hennes kontor for en større samtale om innvandring. Og integrering. Og kvinnebevegelsen. Og kanskje om mulige statsministerambisjoner.


Sylvi Listhaugi samtale med Nettavisen/Side3s journalist.

Sylvi Listhaugi samtale med Nettavisen/Side3s journalist.

Det blir nok av muligheter til å være tydelig i språket. Og et par forsøk på å snike seg unna vanskelige spørsmål.

- Det er gods og gull som er det viktigste

- Du skrev nylig et blogginnlegg der du irriterer deg over eliten. Men du er en statsråd som sitter ved kongens bord. Hvem er eliten, om det ikke er deg?

Det er gods og gull som er det viktigste, i stedet for å akseptere at noen har andre verdier - som sier at familien min er det aller viktigste.

- I det som har med feminisme å gjøre, så har man hatt en venstreelite som i mange år har vært veldig opptatt av å definere hva som er riktig og galt for andre kvinner. De har sett foraktfullt på dem som har valgt å være lenge hjemme med barna sine, og de mener at det eneste som betyr noe er at man skal ha voldsomme ambisjoner om å få voldsomme jobber: Det som betyr noe er lønninger og at man skal tjene like mye som menn. At man skal få pensjonspoeng. Det er gods og gull som er det viktigste, i stedet for å akseptere at noen har andre verdier - som sier at familien min er det aller viktigste.

- Hvis jeg velger å bruke mer tid på familien, så må jeg bruke mindre tid på jobb. Da betyr det at jeg velger litt annerledes. Jeg har alltid vært opptatt av å være et talerør for dem som har litt andre verdier enn det rent materalistiske, som jeg mener venstresiden har stått for i alle år, sier hun.

- Men hvem er eliten? Er det venstresiden som er eliten?

- Det er de som har hatt definisjonsmakt på dette området i altfor mange år, og som egentlig har satt standarden for hva som er riktig og galt å velge. Jeg har på mange måter valgt det som de synes er flott, nemlig å være kort tid hjemme og gi permisjonen til far – jeg er ikke så sikker på at alle de som mener dette er bra, selv gjør det samme.

Listhaug venter sitt tredje barn til våren, og regner med å være tilbake i valgkampmodus allerede mot slutten av sommeren.

- Men det er ikke fordi de har sagt det til meg, men fordi jeg mener at dette er riktig selv. Det som er riktig for meg er ikke nødvendigvis riktig for alle andre. En må finne ut hvilke verdier som er viktigst og hva man ønsker å prioritere i livet. Det er forskjellig fra person til person.

Listhaug er gravid, men satser på en kort mammapermisjon.

- De ønsker å styre oss, jeg ønsker frihet for den enkelte familie til å velge selv. Det er bra at folk har ambisjoner, og det er bra om folk har ønske om å først og fremst ta vare på familien sin. Det er ikke noe som er rett og galt, eller bedre enn noe annet.

- Kvinnebevegelsen har veket unna

- Det har vært en del kritikk mot kvinnebevegelsen opp mot innvandrerkvinner. Synes du kvinnebevegelsen bør kjempe mer for dem, eller burde kampen komme innenifra?

- Vi som likestilte kvinner bør kjempe for at alle jenter som vokser opp i Norge, også de med innvandrerbakgrunn, skal ha de samme rettighetene. For kvinnebevegelsen har det viktigste vært lønninger, det har vært pensjonspoeng, flere rettigheter, mer kvotering og ting som stort sett kommer etnisk norske damer til gode. Men de har veket veldig unna det som har med tvangsekteskap å gjøre, kjønnslemlestelse og sosial kontroll. Det synes jeg er veldig rart.

Det er faktisk mye viktigere at jeg får gifte meg med den jeg vil, eller at jeg slipper å få lemlestet underlivet mitt.

- Det hadde vært på sin plass at dette var hovedparolen i 8. mars-toget. At man støttet opp om disse jentene som nå står frem og tar veldig modige standpunkt. Det gledelige er at det er stadig flere som gjør det, men kvinnebevegelsen er stort sett opptatt av seg selv. Igjen det med pensjonspoeng og lønninger som det viktigste i livet. Men det er faktisk mye viktigere at jeg får gifte meg med den jeg vil, eller at jeg slipper å få lemlestet underlivet mitt – det er en langt mer grunnleggende rettighet det er viktig å kjempe for.

Frykter en ny underklasse i Norge

- Norge går nå med underskudd, det er politisk bestemt at vi skal legge ned vår viktigste inntektskilde – og så kommer automatiseringen og tar masse jobber. Inn i det bildet, hvor mange flyktninger bør Norge ta imot?

- Det er allerede et stort press i arbeidsmarkedet for dem som er ufaglært. Det er også mange som står utenfor, folk som har helseproblemer eller andre utfordringer. Mye norsk ungdom faller ut av videregående skole. I tillegg kommer mange flyktninger og andre innvandrergrupper som har liten eller ingen utdanning – og de kjemper om de samme jobbene. Jo flere asylsøkere Norge får som innvilges opphold, jo større press blir det i dette arbeidsmarkedet. Derfor er risikoen at blir vanskelig å få folk i jobb, og at det kan vokse frem større forskjeller Norge.

Utviklingen av innvandrerbefolkningen i Norge.

- Noen kaller det en ny underklasse som vil stå igjen på perrongen når det kommer til lønnsvekst og utviklingen som er i samfunnet ellers. Vi ser allerede i dag at rundt halvparten av barna som vokser opp i lavinntektsfamilier er innvandrerbarn – de er sterkt overrepresentert. Det er bekymringsfullt og det vil komme til å øke hvis man har en stor innvandring.

Listhaug har her en solid breiside til både SV og KrF:

- De som sier at de er for små forskjeller, bør si at de er for en streng innvandringspolitikk – hvis ikke henger det ikke sammen. Økende innvandring vil bety økte forskjeller i Norge.

De som sier at de er for små forskjeller, bør si at de er for en streng innvandringspolitikk – hvis ikke henger det ikke sammen. Økende innvandring vil bety økte forskjeller i Norge.

Vil ha så få asylsøkere som mulig

- Det var et langt svar rundt spørsmålet. Hvor mange flyktninger kan/bør Norge ta imot hvert år?

- Vi må få ned asylankomstene, slik at de blir så lave som mulig. Det er ikke mulig å sette et tall, men vi skal jobbe for å få det så lavt som mulig.

- Det handler for meg også om at målet må være å hjelpe så mange mennesker som mulig. De fleste som har flyktet fra krig og konflikt, befinner seg i nærområdene. Det er folk som ikke har penger til å betale menneskesmuglere til å reise til Norge. Hvis vi skal ha penger til å hjelpe der - til å gi dem et liv med noe håp - er vi avhengig av å ha kontroll på tilstrømningen og pengebruken her hjemme. Disse tingene henger sammen.

Norge har Europas raskest voksende innvandrerbefolkning.

- Det som skjedde i fjor var at mange land i Europa måtte bruke store deler av bistandsbudsjettet for å dekke asylregningen hjemme, fremfor å bruke pengene i nærområdene. Det går på direkte bekostning av å hjelpe mange, så derfor er jeg opptatt av å ha kontroll.

For øyeblikket er selve asyltilstrømningen til Norge lav, men innvandringen  er likevel høy - spesielt på grunn av familiegjenforeninger som har økt kraftig sammenlignet med i fjor. I år har det kommet omtrent tre ganger så mange syrere til Norge gjennom familiegjenforening, enn som har søkt asyl.

Asyl eller kvoteflyktninger

Med kvoteflyktninger er det i mindre grad familiegjenforening, fordi hele familiene kommer samlet i første omgang.

- Hvilke tanker gjør du deg om asyl opp mot kvoteflyktninger?

- Når vi tar imot kvoteflyktninger, da får vi folk som har gått gjennom systemet til FNs høykommissær og er reelle flyktninger. Når det gjelder asylsøkere vil du både ha reelle flyktninger, og du vil ha økonomiske migranter som kommer fordi de ønsker et bedre liv. De tar opp ressurser som kunne blitt brukt i nærområdene, vi kunne i stedet tatt imot flere kvoteflyktninger.

Noen tror at alt er rolig og at det ikke kommer til å komme noen stor innvandringsbølge igjen, men ser man på landene i Midt-Østen og hvilken retning en del av disse går i, er det ingen grunn til å avblåse at mange kan komme til Europa fremover.

- Norge gjør mye når det gjelder kvoteflyktninger, vi skal ta mer enn 3000 i år og 3000 neste år, men før det er snakk om å vurdere en økning, så må vi se at vi har kontroll på asyltilstrømningen over tid. Noen tror at alt er rolig og at det ikke kommer til å komme noen stor innvandringsbølge igjen, men ser man på landene i Midt-Østen og hvilken retning en del av disse går i, er det ingen grunn til å avblåse at mange kan komme til Europa fremover. Flere av disse landene har store utfordringer.

- Afrika skal bli nesten 500 millioner flere i løpet av en 13-14 år. Det betyr flere barn som vokser opp i fattigdom, flere barn som ikke får skole, flere familier som lever i en vanskelig situasjon. Da vil ønsket om et bedre liv være hos enda flere, og Europa er det som står frem som mange som håpet der du kan få et bedre liv.

REDDET: Båtflyktninger som er reddet av italiensk kystvakt uttrykker sin glede over å være reddet.

- Kan ikke flytte den 3. verden til Norge

- Det er nok av eksperter som sier at vi vil få en strøm fra Afrika som vil få det vi så i fjor til å blekne...

- Det er helt riktig, dette kan være bare starten.

Les også: - Flyktningkrisen er bare et forvarsel av orkanen som snart vil ramme Europa

- Hvordan kan man gjøre noe med det? Dette er et langsiktig problem. Løsningen er neppe å gjøre som Trump, som skal bygge mur.

Løsningen er heller ikke å flytte den tredje verden til Europa og Norge.

- Løsningen er heller ikke å flytte den tredje verden til Europa og Norge. Derfor er vi nødt til å føre en streng politikk, og jeg mener behovet for ytterligere innstramninger er klart tilstede. Du nevnte familiegjenforening: Det er nå slik at Sverige har et strengere regelverk enn Norge, takket være Arbeiderpartiet og Senterpartiet som stemte mot våre forslag.

- Norske skattebetalere får forsørgeransvaret

- Fremdeles er det norske skattebetalere som skal finansiere – ta forsørgeransvaret – for familiene som blir hentet på familiegjenforening til Norge. Det er åpenbare ting som vi må gjøre noe med.


Sylvi Listhauger bekymret for omfanget og finansieringen av familieinnvandringen til Norge.

Sylvi Listhauger bekymret for omfanget og finansieringen av familieinnvandringen til Norge.

- Men vi må også bidra til at forholdene i landene de flykter fra må bli bedre. Da er det ikke nok å holde på med bistand gjennom mat og det mest basale. Det de trenger er arbeidsplasser og å utvikle produkter som gjør at de kan få inntekter, og da må de igjen kunne handle med oss. Det er et mye større bilde.

- Asylsystemet blir undergravet hver dag

- Flyktningkonvensjonen ble skrevet for en verden med betydelig færre mennesker, mindre mobilitet og ikke minst uten nasjonale velferdssystem. - Har den utspilt sin rolle?

- Stortinget har vedtatt at vi skal ha en gjennomgangen av konvensjon for å se om den er tilpasset den situasjon vi er i nå. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å se hvilket handlingsrom vi har innenfor disse forskjellige konvensjonene. Det er absolutt noe som vi må se nærmere på, for slik det har fungert nå så er det et «pick and choose»-system der du bare fritt kan reise hvor du vil og søke asyl.

Hovedproblemet nå er at vi heller ikke får returnert mange av dem som kommer hit, fordi landene de kommer fra ikke vil ta dem tilbake. Dermed blir hele systemet undergravd hver eneste dag.

- Hovedproblemet nå er at vi heller ikke får returnert mange av dem som kommer hit, fordi landene de kommer fra ikke vil ta dem tilbake. Dermed blir hele systemet undergravd hver eneste dag. Dette er et av kjernespørsmålene fremover hvor det må skje endringer. Her har Norge vært en av pådriverne i for eksempel FN at landene som «produserer» mange asylsøkere må ta imot egne borgere igjen.

Vil gjennomgå hele asylsystemet

- UDI-sjefen hadde sine egne tanker rundt hvordan flyktningsystemet bør endres, mot noe som ligner kvotesystemet. Hva tenker du om hans løsning og har du noen andre tanker om hvordan det burde være?

- Jeg har ikke konkludert på hvordan det burde være, men jeg mener det er grunn til å gå gjennom flyktningkonvensjonene og systemet. Hvis dette trykket fortsetter, er man nødt til å vurdere hvordan dette skal organiseres i fremtiden. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner, men det blir spennende å se på programarbeidet til Frp på det som har med disse spørsmålene å gjøre.

- Systemet er rigget

- Et etisk spørsmål oppi det hele her, er om det er verre å sende noen tilbake til et potensielt farlig område, enn det er å ikke hente ut noen som allerede er der?

- Det er et godt spørsmål. Det systemet vi har i dag er rigget for dem som kan betale seg ut av det og reise til Norge og Europa. Det var anslag i fjor på at 90 prosent av de som reiste til Europa, gjorde det ved hjelp av menneskesmuglere. Og prisene var relativt stive.

- Vi så jo at en del av de som drev med menneskesmugling hadde gått bort fra smugling av narkotika og over til å smugle mennesker. Det betyr ikke så mye for dem om de mister «lasten» sin, så kynisk er denne bransjen der et menneskeliv ikke betyr noe. Samtidig er strafferammen en helt annen.

Schengen-området: I utgangspunktet er det full bevegelsesfrihet mellom de blå landene, med et felles visumsystem.

- Men har ikke du og hele Schengen-området et ansvar for dette? Dere har laget et system alternativene ikke finnes, der risikoen er høy og den potensielle gevinsten er om mulig enda høyere.

- Ja, det er et kjempedilemma, og det er derfor jeg tror det kommer til å bli mange diskusjoner om systemet i årene som kommer – spesielt om trykket mot Europa fortsetter. Vi så jo Brexit, og en av grunnene til det var innvandring - ikke bare asylinnvandring, men også arbeidsinnvandring. Det er et spørsmål som veldig mange er opptatt av og som kommer til å bli et nøkkelspørsmål i årene som kommer.

I dag er det Polen og Litauen som er de to landene som troner øverst på listen over størst innvandrerbefolkning i Norge.

- Norge inngikk i Schengen på et tidspunkt der Polen, Litauen og andre Øst-Europeiske land var utenfor. Så har EU utvidet seg østover. Er konsekvensene av denne utvidelsen egentlig politisk behandlet, eller har man bare fått dette i fanget?

- Dette gjelder egentlig hele EØS-avtalen som ble inngått før utvidelsen av EU. Jeg tror det er et spørsmål som kommer til å leve fremover. Det er helt klart at EØS-avtalen er bra for norske bedrifter på mange måter og gir oss adgang til et stort marked, men på den andre siden har den noen effekter som man må diskutere. Det kan være kriminalitet, offentlige velferdsordninger som mange får tilgang til gjennom arbeidsinnvandringen, arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser som også er en del av bildet her.

Dublin-forordningen

 

Dette er et avtaleverk mellom Schengen-land, som slår fast at asylsøknaden skal avgjøres i det første landet innenfor Schengen en asylsøker kommer til.

Om noen reiser videre og søker asyl et annet sted enn landet de ankom, skal de sendes tilbake til ankomstlandet.

Et stort antall asylsøkere i Norge blir med bakgrunn i denne avtalen returnert til andre land i Europa.

Listhaug påpeker at Schengen-samarbeidet også har noen mekanismer som det er viktig å være del av, spesielt Dublin-forordningen. Om Norge hadde stått utenfor Schengen, kunne i prinsippet alle som først hadde fått avslag på asylsøknaden i Schengen-land, prøve seg på en ny søknad i Norge.

Mislykket integrering

- Skal vi tro statistikken, har ikke innvandringen vært spesielt vellykket. Innvandrere er overrepresentert blant fattige, på krimstatistikken og så videre. Hva har gått galt, og hva kan du gjøre for å bedre situasjonen?

- Det er veldig viktig å sette krav til de som kommer. For dem som husker tilbake til 80-90-tallet, var det et fy-ord å si at man skulle sette krav. Jeg hadde en integreringskonfernase der sosialantropolog Unni Wikan var med, og hun var veldig aktiv i denne diskusjonen på 90-tallet. Hun sa at da de krevde at en måtte sette krav til dem som kommer hit, ble det forsideoppslag i av VG ut av det og hun ble kalt rasist.

- Det har skjedd mye siden den gang, men det å sette krav, sørge for norskopplæring og at de i større grad må lære det norske arbeidslivet å kjenne er viktig for at vi skal lykkes. Det er ikke nok at de sitter i et klasserom i to år på introduksjonsordningen.

Vi har underkommunisert verdien av norske verdier og opplæring i vårt samfunn

- Og så mener jeg at vi har underkommunisert verdien av norske verdier og opplæring i vårt samfunn. Det er ikke fulgt opp på den måten man burde.

- Hvordan skal man lære norske verdier?

- Det må man gjøre med en gang man kommer. Lære om demokrati, ytringsfrihet, likestilling, barneoppdragelse og så videre. Mange av dem som kommer hit har en barneoppdragelse med fysisk avstraffelse - noe  som er forbudt. Dette må man lære, det er ikke nødvendigvis slik at alle kan noe om dette fra før.

Fra nyttår begynner det en ny kursing med et 50-timers kurs i kultur, samfunnskunnskap og «skikk og bruk».

- Dette er veldig viktig, og der har jeg vært veldig engasjert selv i hvilke tema som skal tas opp og hva som skal være innholdet.

Noe å lære fra USA?

- USA brukes ofte som eksempel på et land der integreringen har fungert. Har vi noe å lære av dem?

- Ja, men de har også et helt annet arbeidsmarked. Husk at de har utrolig mange jobber som vi ikke har lenger. Kommer du til en amerikansk flyplass, har de folk som står der og kan ta bagasjen din om du gir dem litt tips. Det samme ser du på hoteller. Det er en større servicenæring og flere jobber for ufaglærte enn vi har i Norge. Det henger sammen med lønnsnivået som er mye lavere enn i Norge. Vi har helt sikkert noe vi kan lære av USA, men samtidig er det mange ting som er vanskelig å sammenligne fordi det er to helt forskjellige samfunn.

- Nå var det et valg der nylig som viser at de kanskje er mer splittet på innvandring enn noen gang før. Hva tenker du rundt det?

SNART PRESIDENT: 17. januar blir Donald Trump innsatt som president i USA. Da har han lovet å kaste ut millioner av ulovlige innvandrere.

- De har hatt sine utfordringer med innvandring, og spesielt ulovlig innvandring. Det reagerer folk på, på samme måte som folk gjør det her. Det er ikke så rart at folk har en mening om det, og så blir det spennende å se fremover.

Norge har et problem som ligner det amerikanske

USAs påtroppende president Donald Trump har lovet at han skal kaste ut millioner av illegale innvandrere fra landet. En av de største utfordringene med det er at alle som er født i USA automatisk blir statsborger. Dermed er det mange illegale innvandrere som har barn som er amerikanske statsborgere.

- Vi har en del lengeværende asylbarn med familie som har oppholdt seg her ulovlig. Det har vært flere runder med amnesti for disse gruppene. Hvor mange ganger kan man gjøre det, før dette bare blir en praksis der folk kan tenke at «bare vi setter oss på bakbeina lenge nok, så går dette bra»?


Sylvi Listhaug fører en stram retorikk med et smil om munnen.

Sylvi Listhaug fører en stram retorikk med et smil om munnen.

- Det har blitt gitt amnesti i norsk asylpolitikk flere ganger, og det har sine utfordrende sider. Nå har Stortinget blant annet vedtatt ordninger for irakere som har vært her i mange år, og det gir sine utfordringer – for dette er signal. Det er signaler som styrer dette markedet i stor grad, og derfor er det viktig hvordan jeg snakker utad, for det er med på å gi signal.

Når jeg har en stram retorikk, så oppfattes det der ute. Det er en grunn til at Norge har så få asylsøkere i år.

- Når jeg har en stram retorikk, så oppfattes det der ute. Det er en grunn til at Norge har så få asylsøkere i år. Én grunn er grensekontrollene, men vi har så langt i år rundt 3000 asylsøkere, i Danmark er det vel rundt 6000. Det er veldig sjelden at Norge har hatt færre asylsøkere enn Danmark, og i Sverige er det over 20.000. Så til tross for grensekontroller, er det asylsøkere som reiser rundt i Europa. Få av dem velger Norge – og det er veldig bra.

Et mål å provosere?

- Du har sagt at du blir irritert på at alt du sier blir vridd og vrengt på, og tatt ut av sin sammenheng. Men er du noen ganger ute etter å provosere? Gullstol-begrepet det høres nesten konstruert for å få en reaksjon.

- Når det gjelder gullstolen, så var det ikke det. Det var et et uttrykk som kom helt naturlig, og så har det blitt forsøkt satt inn i en kontekst der jeg snakker om dem som tar en livsfarlig tur over havet til Europa. Det var ikke det det var snakk om i det hele tatt, men det var snakk om integrering, der du må gjøre hovedparten av jobben selv. Det er din innsats som avgjør hvor godt du blir integrert. Vi kan legge til rette, men vi kan aldri integrere noen. Det må man gjøre selv.


Å skape debatt er et mål for Listhaug.

Å skape debatt er et mål for Listhaug.

- Men du synes det er litt morsomt å fyre opp litt av og til?

- Nei, men jeg synes det er bra at det skaper debatt. Det er noe av det som er sunt med et demokrati, at man får debatt. Om jeg hadde vært en sånn politiker som går på gummisåler og bare snakket politisk korrekt og utydelig, da ville det blitt lite debatt og det er kjedelig.

- Har innvandringsdebatten i Norge vært preget av litt for mye følelser?

Det er viktig å aldri la seg kue av de som har behov for å stemple deg. Jeg tenker at det er et symptom at en er i ferd med å gå tom for argumenter.

- Den er preget av mye følelser! Og den er preget av at mange personer har blitt stemplet som rasister, nazister og alle mulige ukvemsord med en gang man er for en strengere innvandringspolitikk. Det er noe mange av oss bare har valgt å leve med, og tenkt at «vi gjør det rette». Også for oss handler det om å hjelpe folk, men det handler om å hjelpe flest mulig og å tenke langsiktig på vegne av Norge.

- Men det handler om mennesker, og derfor er det masse følelser inne i bildet. Men det er viktig å aldri la seg kue av de som har behov for å stemple deg. Jeg tenker at det er et symptom at en er i ferd med å gå tom for argumenter, hvis det en må ty til er å kalle folk for nazister, Hitler, Goebbele sog … Jeg tror jeg har blitt kalt de fleste av de fremtredende posisjonene i Det tredje riket, men det er jo fordi de går tom for argumenter.

Frykter svenske tilstander

- Har du noen gang tenkt på at de utspillene og den kontroversen som er rundt deg kan gjøre integrering vanskeligere og øke motsetningene?

- Nei! Hvis vi ikke evner å ha en åpen debatt om utfordringene, da har vi tapt. Vi har sett hva som har skjedd i Sverige, der har de ikke hatt denne debatten. Der feier de ting under teppet og alle er politisk korrekt.

- For det første har de skapt seg et enormt problem med en massiv innvandring som kommer til å sette dem på prøve i mange, mange år fremover - og vi ser fremveksten av parallelle samfunn.


Listhaug mener svenskenes frykt for å snakke om innvandring er årsaken til at nynazismen er på fremmarsj.

Listhaug mener svenskenes frykt for å snakke om innvandring er årsaken til at nynazismen er på fremmarsj.

- For det andre ser vi over 500 nynazister som vandrer rundt i Stockholm sine gater, der de fornekter Holocaust og forguder Hitler. Jeg tror det er en grunn til at dette skjer i Sverige, og det er fordi de har stappet ting under teppet og latt disse miljøene få utvikle seg for et talerør for altfor mange. Det mener jeg vi skal gjøre alt vi kan for å bekjempe i Norge, og det gjør vi ikke ved å bare putte ting under teppet.

De største utfordringene

- Hva ser du på de største utfordringene?

- Det er å fremdeles holde tilstrømningen lav. Det er å få gjennomført flere innstramminger som jeg mener er viktig blant annet på familiegjenforening. Norske skattebetalere skal få slippe å forsørge familiene, det må de klare seg.

- Og så mener jeg at integreringen er en av de største utfordringene vi står overfor. Det er veldig mange som skal inn i det norske arbeidsmarkedet, inn i skoleverket og inn i lokalmiljøet. I tillegg er det utfordringer knyttet til verdier: Det at våre verdier blir respektert og fulgt av dem som kommer til Norge er utrolig viktig – enten det er ytringsfrihet, likestilling, demokrati, religionsfrihet og alle disse tingene.

- Hvilke tiltak hadde du innført i dag om dere hadde hatt rent flertall?

- Mange ting, hehe. Men det jeg vil si nok en gang, og som jeg mener haster mest, så er det på familiegjenforening. Det må være slik at de som henter familien, må kunne forsørge dem og er integrert – og at det blir en slutt på at vi som norske skattebetalere skal forsørge familiene som hentes til Norge.

- Tror dette med ankerbarn, er et reelt problem?

- Vi så i fjor at det kom over 5000 enslig mindreårige til Norge. I vårt naboland var det over 33.000. Det kom tusenvis i resten av Europa også, så det er klart at det er en utfordring at en sender barn til Europa for å kunne bidra til familiens økonomi. Det er først og fremst en tragedie for barna det gjelder, de blir satt i fare gjennom den ferden de er på rundt halve kloden i hendene til menneskesmuglere. Vi vet at de blir utsatt for forferdelige ting – og noen blir drept på veien. Derfor er det så viktig å forhindre at dette får fortsette.


Sylvi Listhaug blir alvorlig når hun snakker om barn på flukt.

Sylvi Listhaug blir alvorlig når hun snakker om barn på flukt.

Ikke rett på asyl - får likevel bli

- Italia ser ikke ut til å sende tilbake dem som kommer over Middelhavet fra Afrika. Dette handler om befolkningsøkningen i årene som kommer. Hva tenker du om det som skjer der?

- Jeg vet at italienske myndigheter jobber med å få til returavtaler med diverse afrikanske land. Jeg har hatt møte med innenriksministeren i Italia og vet at de er opptatt av det – og det er kjempeviktig at de får til det. Hvis grensekontrollen blir hevet i Europa, så er det over 100.000 personer som har kommet til Italia. Veldig mange av dem er økonomiske migranter uten grunnlag for å få opphold i Europa, som ønsker et økonomisk bedre liv. Det er forståelig, men det er ikke mulig å gi dem det.

- Det samme ser vi i Hellas, der det er titusenvis som oppholder seg som vil flytte på seg om grensekontrollene oppheves. Derfor er det viktig å følge med på hva som skjer i disse landene.

Vil sende asylsøkere tilbake i stor stil

- Intensjonen bak asylinstituttet var at det skulle være en midlertidig beskyttelse. Nå har det utviklet seg til at de som får asyl, de får bli permanent. Hvorfor har det blitt slik, og bør det fortsette å være sånn?

- Det norske systemet har en rausere praksis enn det konvensjonene legger til grunn, og vi foreslo i innstrammingspakken at årene for midlertidig opphold skulle utvides fra tre til fem år før en fikk permanent opphold. Det ville utvidet den perioden du kunne tilbakekalle tillatelser hvis det blir fred i hjemlandet, nettopp for at færre kanskje fikk permanent opphold. Det handler også om at du også kunne hjelpe andre som også var i en vanskelig situasjon.

Hvis vi ser endring i et land, som gjør at du ikke lenger har krav på beskyttelse, så skal myndighetene gå inn i disse sakene og vurdere å omgjøre vedtak.

- På den andre siden er det integreringshensyn, som fremheves av dem som er veldig opptatt av at flest mulig skal få permanent opphold raskest mulig. Integrering er veldig viktig, men samtidig er det signal i det med midlertidig opphold.

- Du ønske at en asylordning er per definisjon midlertidig?

- Når man har midlertidig opphold og vi ser at det er grunnlag for å reise tilbake, så skal du gjøre det. Det er også bakgrunnen for at vi har utarbeidet denne instruksen om tilbakekall: Hvis vi ser endring i et land, som gjør at du ikke lenger har krav på beskyttelse, så skal myndighetene gå inn i disse sakene og vurdere å omgjøre vedtak. Dette er disse Somalia-sakene som det har vært mye debatt om. Det vil bli gjort i stor stil fremover også i andre saker hvis man ser at grunnlaget for å tilbakekalle tillatelser er tilstede.

Sylvi Listhaug vil helst ikke snakke om en fremtid som partileder eller mulig statsministerjakt - men svaret er ikke avvisende.

Fremtidig statsminister?

På slutten må vi få inn det spørsmålet alle lurer på:

- Er det du eller Ketil Solvik-Olsen som tar over etter Siv Jensen som partileder?

- Å gubban noa! Nei, Siv er heldigvis en ung dame fremdeles, som vi håper henger med i mange år til

- Har du ambisjoner om å bli statsminister?

- Jeg har ambisjon om å til enhver tid være med å gjøre en så god jobb som jeg kan, og stå på for at Norge skal bli et bedre land å bo i - at vi skal trygge velferdssamfunnet vårt på lang sikt og føre en ansvarlig politikk.

- Du er nå permanent tilbake i politikken?

- Nå har jeg i alle fall sagt at de kan sette meg på liste til Stortinget, så de neste fire årene er det vel fare for at dere ikke blir kvitt meg!

Det er omtrent 55 prosent av Norges befolkning fornøyd med, om vi skal tro en meningsmåling fra Ipsos tidligere i år.

Promotion med annonselenker

Derfor er Mitsubishi perfekt for moderne familier

Promotion med annonselenker

Derfor Mitsubishi perfekt for moderne familier

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.