Kjetil Rolness er en mann med mange meninger, særlig om feminister, islam - og norske medier som lar eksperter slippe for lett unna.

Det store intervjuet

Kjetil Rolness: - Venstresiden har lenge vært et sørgelig skue og i forfall gjennom mange, mange år

- De har sviktet meg, som de har sviktet så mange andre.

LORRY (Side3): Han er trolig best kjent som som hardslående Facebook-debattant, med nesten 25.000 venner og følgere - gjerne assosiert med Facebook-høyre.

I tillegg lever han et «hemmelig liv» som kvinnebedårende, kvinnenedleggende, Elvis-inspirert fløtesanger under pseudonymet Jens Pikenes i bandet Penthouse Playboys.

Det høres ikke spesielt politisk korrekt ut. Ingen av delene.

Men så har sosiologen Kjetil Rolness aldri vært særlig opptatt av politisk korrekthet. Han har blant annet skrevet bok om både porno og utsøkt dårlig smak.

Og i neste uke er han konferansier på Nettavisen-konferansen «Islam. Innvandring. Ytringsklima.»

Se programmet for konferansen her

Selv vil han hevde at han er mer opptatt av å være korrekt i forhold til fakta - og de færreste har nok et korrekt bilde av hva han mener.

Kjetil Rolness

 

- Hvem er du?

- Først og fremst er jeg bergenser, kontrer Rolness med sin kraftige nordnorske dialekt.

- Jeg innvandret fra Bergen. Jeg vokste opp der med nordnorske foreldre, og flyttet til Alta bare to uker etter at jeg hadde begynt på skolen. Der måtte jeg legge om dialekten på et par dager for ikke å bli mobbet og havne i utenforskap. Etter fire år der, flyttet vi til Harstad.

- Jeg har foreldre som ikke akkurat er akademikere, men vanlig middelklasse. Vi hadde leksikon i bokhylla, men vi hadde ikke avhandlinger, Shakespeares samlede eller flygel. Jeg var flink på skolen, og valgte realfag. Var også flink til tegne. Så alle trodde jeg ville bli reklametegner eller ingeniør. Men på gymnaset fikk jeg den berømte «hva er nå meningen med det hele»-følelsen, sier han og ler.

- Hva er mening med å tegne bruer? Det er mer interessant å høre hva disse bruene skal brukes til. Kanskje det ikke var vanlige bruer, men bruene mellom mennesker og så videre. Dermed styrte jeg mot samfunnsfag og politisk venstrevri i gymnastiden.

- Og så havnet jeg opp i et langvarig studium på Blindern med sosiologi, og endte opp med å skrive en avhandling som lå helt på siden av det jeg egentlig skulle drive med. Det begynte med et bokprosjekt, som endte i en studie i dårlig smak – altså den utsøkt dårlige smaken. Camp kitsch, trash-film og masse ting som lå ute i det mest tvilsomme kulturfeltet du kan tenke deg.

- Det fulgte jeg opp senere med en bok som handlet mye om norsk kos, en bok om Elvis, en bok om pornografi… Du kan si at jeg skrudde skruen til det stadig mer vulgære. Stadig vanskeligere å forsvare. Jeg husker en venn sa om pornoboken: Det hjelper ikke hvor bra den er. Du er mann. Og du har ingenting å vinne.

- Og Jens Pikenes?

- Han er et sidespor om kitsch-forskningen. Det var et forsøk på å gjøre noe moro ut av antrekk, låter og av en sjanger som hadde dårlig rykte – men som samtidig hadde noen kvaliteter det var morsomt å gjøre noe ut av. Poenget var ikke å gjøre noe som var så dårlig at det ble bra, som var den vanlige logikken fra bad taste-party på den tiden, men heller gjøre noe bra ut at det ingen trodde hadde noen kvalitet. Det finnes jo mye følelser og raffinement i «easy listening»-musikk, hvis du bare tåler glasuren og plysjen. Jeg anser jo f.eks. Burt Bacharach for å være et låtskrivergeni på linje med Lennon/McCarney og Brian Wilson i Beach Boys.

- Tilhører den ekstreme venstrefløyen

- Om folk ikke har fått det med seg, så er jeg i utgangspunktet hjemmehørende på venstresiden. Jeg pleier å kokettere med at jeg representerer den ekstreme venstrefløyen i Facebook-høyre, sier Rolness og gliser.

I studietiden var han en SV-sympatisør - selv om han aldri meldte seg inn i partiet.

- Hvis du var samfunnsbevisst, samfunnskritisk gymnast på den tiden, så var det venstresiden som gjaldt. Det var ingen kule folk på høyresiden. I dag er det nesten omvendt, ler han.

- I dag er jeg mest en frustrert venstrist. Og det er selvsagt venstresiden som har sviktet meg, som de har sviktet mange andre. Det er synd å si. Jeg har stått ganske stødig på en linje der jeg er opptatt av både ulikhet og ufrihet. Liberal i kulturen, og mer regulerende i økonomien.

- Men kommer man inn på ting som det berømmelige innvandringsspørsmålet, feminisme eller spørsmål om liberalitet generelt, så har venstresiden lenge vært et sørgelig skue og i forfall gjennom mange, mange år.

- Generalisering av menn

- Da kan vi jo begynne med feminisme - og du fremstår ikke som feminismens beste venn - særlig hvordan de fremstiller menn som roten til alt vondt.

- Det er hårreisende å snakke om at vi lever i en «voldtektskultur» eller at flertallet av norske menn har et forkastelig kvinnesyn. Men man slipper unna med det.

- Menn er den eneste gruppen du kan snakke negativt og generaliserende om. Det er ikke bare lov, det er politisk korrekt å gjøre det.

- Likestillingslov med høy fnisefaktor

Diskriminering mot menn finner man overraskende nok i første paragraf av Likestillingsloven. «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling» kan man lese.

- Vi har en likestillingslov med høy fnisefaktor. Loven som er til for å jevne ut forskjeller mellom kjønn, er spesielt laget for det ene kjønn! Det er selvsagt meningsløst rent logisk at man trenger et slikt tillegg. Tar man likestilling på alvor - etter lovens bokstav - skal en ikke favorisere.

- I en gitt historisk periode var det kanskje riktig å fremme kvinner spesielt, men kanskje ikke når kvinner i ferd med å ta over høyere utdanning. I dag har vi den situasjonen at Institutt for psykologi i Oslo og Bergen ikke kan kvotere inn gutter på på det sterkt kvinnedominerte studiet, fordi det bryter med likestillingsloven. Da er absurditeten komplett.


Kjetil Rolness blir oppgitt av disikrimineringsloven i Norge - som favoriserer kvinner.

Kjetil Rolness blir oppgitt av disikrimineringsloven i Norge - som favoriserer kvinner.

- Da jeg intervjuet likestillingsombudet for noen år siden, var hun veldig stolt over at dette var en del av loven, og mente at det var et viktig signal.

- Vi har hatt åtte likestillingsombud, og alle har vært kvinner. Er det noen som klager på det? Kanskje Mannsforum og andre mannaktivister som sjelden slipper til i media. Ellers reagerer ingen.

- Dette er et av mange eksempler på at det overhodet ikke er noe problem med overvekt av kvinner i attraktive posisjoner, eller at kvinner til stadighet får de samme viktige vervene. Man kan til og med si at dette er helt etter lovens bokstav, og det gjør det jo egentlig verre.

En konkurranse om hvem som har det verst

- Har vi menn det så fælt, da?

- Dette blir fort en greie om at: «Skal vi ha en konkurranse om hvem som har det verst mellom kjønnene?», sier Rollness og imiterer en grinete feminist.

Kjetil Rolness under pseudonymet Jens Pikenes er han frontfigur i coverbandet Penthouse Playboys.

- Til det er det bare å si: Det var dere som startet! Feminismen er jo en stående anklage mot et samfunn som påstås å være styrt av menn, eller som gavner menn. Men kvinner møter fordommer og barrierer og blir rammet av det ene og det andre. For å opprettholde dette bildet av en stor, systematisk skjevhet, bruker man svært selektive eksempler, misbruker statistikk og ser bort fra store felt der kvinner har makt.

- Det er ikke noe problem å lage en lang liste, som man setter ved siden av den listen man alltid får 8. mars, der man kan se hvordan menn kommer dårligere ut. The mothership of all gender inequality må jo være levealderen, som fortsatt skiller 3-4 år. Det er opplagt at det ville vært en kjempeparole for kvinnebevegelsen om det var omvendt.

- Og så er det all elendighetsstatistikk: Selvmord, arbeidsulykker, trafikkulykker, bortfall fra skolen, utsatthet for vold – og ting som omhandler ren, dokumentert urettferdighet: Menn får høyere straff enn kvinner for samme forbrytelse - og den evige annenrangsstatusen menn får straks samlivet er over, skilsmissen er et faktum og konflikter oppstår.

- Ingen snakker om ekstrem overvekt av menn i bunn av samfunnet

- Er problemet at likestilling har gått fra å være like rettigheter, til å handle om at kvinner og menn alltid skal velge likt og 50-50-deling på alt?

Ifølge feminister er det ikke noe problem at det er ekstrem overvekt av menn i bunn av samfunnet - i de skitneste, farligste, kjipeste jobbene.

- Det er én måte å si det på. Det er to ting som har skjedd: Det ene er at likestilling har blitt en kvinnesak. Diskuteres likestilling, kommer man kanskje med det lille kjøttbeinet som skal til ved å si 'nå skal vi ta frafallet i skolen på alvor'. Så fortsetter man å snakke om kvinners problemer.

- Det andre er at man har omdefinert kjønnsdiskriminering til å handle om kjønnsbalanse. Tallfordelingen på toppen. Og bare toppene der menn er i flertall. Om det er kvinnedominans, er det bare bra!

- Ifølge feminister er heller ikke noe problem at det er ekstrem overvekt av menn i bunnen av samfunnet - i de skitneste, farligste, kjipeste jobbene. Jeg har aldri hørt krav om kvotering av kvinner til jobber som bryggesjauer, brannmenn eller søppeltømmer. De yrkene der man dør på jobb.

- Forbausende lite dokumentasjon

- Det er en tilsnikelse at enhver ubalanse i kjønn må ha sin årsak i forskjellsbehandling, og ikke kvinners egne preferanser, verdier og prioteringer. Det er forbausende lite dokumentasjon av diskrimineringen. Man snakker luftig, men bestemt om maktstrukturer – og bevisbyrden havner på det motsatte stedet enn der den pleier å ligge.

- «Du må jo skjønne dette, mann, at det er maktstrukturer som gjør at det er 10 prosent kvinnelige toppsjefer i Norge, hva skulle det ellers være?», sier Rolness med gneldrete stemme.

- Så kvinner har ikke så stor grunn til å klage?

- Kvinner har ikke i sum noen større grunn til å klage enn menn. De sliter med sitt, og vi sliter med vårt. Det er selvsagt ting som rammer kvinner som er verdt å ta på alvor, og hvor vi kan rette pekefingeren mot oss selv: Jeg har aldri ment at vi ikke skal ta voldtekt, overgrep og trakassering på alvor. Jeg tror bare ikke at menn voldtar fordi det er for lite likestilling i Norge.


Kjetil Rolness i samtale med Nettavisens journalist Magnus Blaker.

Kjetil Rolness i samtale med Nettavisens journalist Magnus Blaker.

Konflikten mellom antirasisme og feminisme

- Det er noen menn som utøver det man kan kalle patriarkalsk vold mot kvinner. Men de fleste av dem som gjør det er ikke nødvendigvis norske – og da kommer feministene inn på hele problemet sitt: «Hva skal vi gjøre, folkens? Vi er jo både antirasister og feminister!». Det ene sparker bena under det andre.

- Er dette grunnlaget for det du kaller venstresidens forfall?

Det er ikke slik at man plutselig ser en pornofilm og tenker: «Oi! Kvinner kan bare brukes og kastes, de er bare kjøtt!».

- Ironien er at feminister peker på patriarkatet der det nesten ikke finnes: I det alminnelige norske samfunnet der menn har vokst opp med kvinner som mor, lærere og for lengst forstått at «kvinner er mennesker». Man er glad i kvinner og har gode menneskelige relasjoner til kvinner. Det er ikke slik at man plutselig ser en pornofilm og tenker: «Oi! Kvinner kan bare brukes og kastes, de er bare kjøtt!». De fleste moderne, unge menn har ikke spesielt dårlige holdninger til kvinner.

- Men feministene peker ikke på patriarkiet der det faktisk finnes: I mange minoritetsmijøer, der man har lange kulturelle og religiøse tradisjoner for å holde kvinner nede og på plass.

- Gledelig nok har noen kvinner begynt å si i fra om dette og tatt til motmæle mot mørkemennene. Og mørkemennene er i stor grad mørke – og det må sies. Det finnes fortsatt hvite mørkemenn, men det er en utdøende rase.


Hvite mørkemenn er ifølge Rolness en utdøende rase.

Hvite mørkemenn er ifølge Rolness en utdøende rase.

- Behandler muslimer som sårbare barn

- Fra nærmest intet skrev du for to år siden en svært kritisk artikkel om islam. Du omtalte nordmenn som "komisk respektfulle, av hensyn til egen helse og rikets sikkerhet" og latterliggjorde fredsreligionen Islam. Hvorfor gjorde du det?

- Fordi jeg, som mange andre, var drittelei av å høre at terror ikke hadde noe med islam å gjøre. Derfor fant jeg stor glede i å sitere disse fremstående teologene som Børge Brende, George Bush eller – haha - alle disse som har så god greie på hva religion står for og ikke. Jeg skrev mer enn kritikk av de som ikke ville snakke om islam, enn en kritikk av religionen selv.

- Jeg sier at 'ja, dette har noe med islam å gjøre'. Det er det som er skillet her. Det har noe med islam å gjøre, men ikke alt med islam å gjøre – eller ingenting med islam å gjøre. En mellomposisjon som etter min mening det eneste fornuftige stedet å stå..

- Men du hadde et veldig dystert perspektiv:

Vi trenger ingen blasfemilover så lenge profetens ære voktes med vold, og 50 norske statsborgere har fersk kamptrening fra Syria. [...] Islamistenes vold virker. Mens vestens svar – unnfallenhet og særbehandling – virker mot sin hensikt. Den edle løgnen om islams godhet gjør jobben lett for høyreekstreme, og vanskelig for religionens egne reformister. Å utelate islam fra humor og kritikk er nedvurdering og infantilisering, misforstått som integreringstiltak. Mennesker man ikke kan le av, kan man ikke ta på alvor. Før de løfter automatvåpenet.

Kjetil Rolness' første islamkronikk

- Ja, det var en ganske spisset formulering!

- Det må ligge noe islamkritkk bak dette?

- Det var i grunn ikke religionkritikk. Men dette med at muslimer ikke tåler vitsetegninger eller politisk satire var en påstand som i en periode kom mest fra hvite, vestlige politikere, aksjonister og akademikere. Det er å behandle muslimer som sårbare barn som ikke tåler det alle andre i samfunnet tåler. Ting som ikke minst jødedommen og kristendommen har måttet tåle i alle år.

Leder i antirasistisk senter, Rune Berglund Steen

- Nedlatende

- Jeg skrev: 'Mennesker man ikke kan le av, kan man ikke ta på alvor.' Den formuleringen er jeg fornøyd med. Og hadde man skjønt innholdet i den setningen, hadde vi sluppet mange dumme diskusjoner om satire og kariakturer.

- Hvis du sier at muslimer er en gruppe du ikke skal kødde med, som når Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter gikk i harnisk over et revynummer i Finnmark der noen lokalpolitikere skapte en karikatur av en muslimsk mannssjåvinist som banket kona. Det er en type negativ generaliseringsspøk som man kunne gjort med alle andre grupper - nordlendinger eller hva som helst - men denne ene gruppen skal være beskyttet. Så lenge man sier at denne ene gruppen skal forskånes, så behandles de som umyndige mennesker.

En behandler muslimer som barn, som ute av stand til å håndtere de enkleste former for komikk og kritikk. Det oppfatter jeg som et dypt nedlatende og delvis rasistisk holdning.

- En behandler muslimer som barn, som ute av stand til å håndtere de enkleste former for komikk og kritikk. Det oppfatter jeg som et dypt nedlatende og delvis rasistisk holdning - i alle fall om en skal bruke 'deres' egen definisjon på rasisme.

Demonisering av Hege Storhaug

- Men du har stått ved en ganske islamkritisk tone de siste årene. Hva var det som gjorde at du engasjerte deg?

- Det var irritasjonen over hvordan denne religionen ble behandlet i offentligheten – som noe som skal unndras et vanlig kritisk søkelys. Det var så mye latterlig overfladisk og tåpelig apologi [forsvar av religion]. Det har blitt bedre, men det var ille en lang periode. Jeg opplevde at Hege Storhaug var en figur som tross alt forsøkte å peke på de problematiske og skadelige sidene ved islam. Dermed ble hun i en årrekke behandlet som en paria i den norske offentligheten.

- Jeg følte at det var riktig å forsvare Hege Storhaug og lignende stemmer fra det jeg oppfatter som urimelig kritkk og demonisering, sier Rolness om hvorfor han engasjerte seg i innvandringsdebatten.

Ifølge Rolness snudde dette brått da hun hadde enorm suksess med boken «Islam - den 11. landeplage».

- Da snudde norsk presse i stor grad. Det skjedde nesten ingenting før boken begynte å selge. Da kom portrettintervjuene i vanlige aviser, til og med i Dagbladet. Damen ble for populær til at man kunne unngå å skrive om henne som en vanlig norsk kjendis.

- Jeg følte at det var riktig å forsvare henne, og lignende stemmer, fra det jeg oppfatter som urimelig kritikk og demonisering.

- Det betyr ikke at jeg ikke også ser at der er noe veldig firkantetn, uforsonlig og monomant ved hennes engasjement. Man må bare prøve å se begge sider. Også ved en fyr som Donald Trump. Eller Steve Bannon. Han er absolutt en skummel og farlig mann. Men å stemple han som antisemitt, basert på hva eks-kona sa i en rettsak for mange år siden, er håpløst. Flere norske kommentatorer gjorde det. Ingen nevnte at Breitbart var grunnlagt av en jøde, har flere jødiske ansatte, er sterkt pro-Israel, og har en eget kontor i Jerusalem.


Da Rolness opplevde at enkelte opplevde urimelig kritikk og demonisering i islamdebatten, ville han ta dem i forsvar.

Da Rolness opplevde at enkelte opplevde urimelig kritikk og demonisering i islamdebatten, ville han ta dem i forsvar.

- Kan ikke tenke meg noe mer urealistisk

Rolness ser med bekymring på at islamkritikerne ofte har et veldig urealistisk verdensbilde.

- Jeg føler meg mer og mer fremmed overfor islamkritikere som ikke er fornøyd før 1,6 milliarder mennesker har sluttet å tro på Allah.

- Jeg føler meg mer og mer fremmed overfor islamkritikere som ikke er fornøyd før 1,6 milliarder mennesker har sluttet å tro på Allah. Ha! Jeg kan ikke tenke meg noe mer urealistisk og idealistisk enn å tro at en så stor del av jordens befolkning skal legge bort sin islam.

- For meg har det alltid vært helt avgjørende å ha et analytisk skille mellom islam og islamisme. Hvis du ikke tar høyde for at flertallet av norske muslimer ikke er islamister, er du ute i en glidebane: Da kritiserer du ikke negative sider ved en religion, men en religion som du selv har laget din egen fundamentalistiske definisjon av.

Viktigheten av en nasjonal identitet

En av de vanligste innvendingene mot nedbygging av grenser som følge av globalisering generelt, og innvandring fra muslimske land spesielt, er konsekvensene store kulturforskjeller kan skape. Da i særdeleshet motreaksjonene som kan komme.

- Du skrøt nylig av en artikkel som snakker om hvordan fremveksten av høyrepopulisme i Europa, samt Trump, er et resultat av at liberale ikke har tatt verdien av nasjoner på alvor - noe som er en voldsom kritikk av venstresiden som du selv sier du tilhører.

«When liberals insist that only fascists will defend borders, then voters will hire fascists to do the job liberals won’t do. This weekend’s shameful chapter in the history of the United States is a reproach not only to Trump, although it is that too, but to the political culture that enabled him. Angela Merkel and Donald Trump may be temperamental opposites. They are also functional allies.»

The Atlantic

- Det har utviklet seg en slags «cosmopolisme» og en følelse av at dette er den eneste rette holdningen å ha. Å være kosmopolitt, å være vidsynt, reise og ha kontakt med andre – altså, hallo! Dette er jo hele Imagine-ideologien. Det er John Lennons doktrine, den store politiske tenkeren, sier han og fnyser.

I en kronikk før nyttår gikk Rolness til frontalangrep på verdensborgertankegangen:

Brexit, Trump – og hva blir det neste? Folket har stemplet sukkeret som falsk glasur, og finner drømmen virkelighetsfjern og provoserende. Plutselig husker man filmen «Imagine», «verdens dyreste hjemmevideo», der Lennon og Yoko Ono, to borgerlige bohemer, dyrker kjærligheten og kunsten i et sparsomt møblert, slottlignende country house utenfor London. «Imagine no possessions,» liksom. Det lett å være i rebell i kjellerleiligheten din. Men det er mye lettere å være det i herskapshuset ditt.

Identitet dannes av oss mot dem

- Å være kosmopolitt er blitt et uttrykk for at man er et moderne, opplyst, høyt utdannet, urbant menneske. Det går ikke an å overvurdere hvor viktig den tanken er knyttet til å skape identitet, til hvem du er. Hvis du er for grenser, mot innvandring og skeptisk til mennesker fra en annen kultur med en annen farge, da bor du liksom ikke i en by, da bor du på landet. Da er du ikke ung, da er du gammel. Bare gamle tanter på Kyrksæterøra tenker sånn, liksom.

- Dette er sosiologisk barnelærdom: Identiteten skapes ikke bare av hvem du er, men hvem du ikke vil være. Mening oppstår gjennom motsetninger. Veldig mange er innvandringsliberale først og fremst fordi de ikke vil bli assosisert med dem de oppfatter som «de andre» - de som er bondsk, de som ikke har utdanning, de som stemmer FrP.

- Når en først har skapt denne "oss-mot-dem"-tanken, sitter det langt inne å lytte til det som er av fornuft og fakta i en innvandringskritikk, fordi det representerer noe som er fremmed for «min» identitet. Dette er ikke noe som man sier uttalt, men det ligger som et premiss.

Har ikke sett seg over skulderen

- Denne kosmopolitiske holdningen har blitt forsterket med globaliseringen, der man ikke har sett seg over skuldrene og sett at det fortsatt er folk som bor på landet, og ikke alle har så høy utdanning.

- Men det betyr - sukk og stønn - ikke nødvendigvis at de er rasister av den grunn! De er glade i stedet sitt, de føler tilknytning til slekta si, de er fedrelandskjære og de føler et fellesskap av folk man kjenner og som er lik en selv. Og så føler de fellesskapet truet. Ikke hvis det kommer folk av annen hudfarge, men noen som representerer noe kulturelt sett annerledes. Som har helt andre verdier enn en selv, og til dels alle mener er forkastelige.

- Kommer lett til honningkrukke

- Og da nører liberalismen opp motkrefter?

- Folk reagerer på to ting: Det kommer noen her som representerer en helt annen kultur, som forlanger å bli respektert og som fremmer særkrav for eksempel ved at døtrene deres skal slippe å svømmeundervisning sammen med gutter. Eller at man skal få dekke til ansiktet sitt som student på en høyskole.

Lite har skapt så mye debatt som om Norge skal forby bruken av niqab og andre heldekkende plagg.

- Det andre er at man føler at det kommer utenforstående som veldig lett får tilgang til en stor honningkrukke som vi har skapt her i vårt land. Her har man selv bygget seg opp noen rettigheter over mange år – og så kommer det noen andre som kanskje får enda bedre rettigheter på svært kort tid. Følelsen av at det er ufortjent.

- Det er viktig å ta disse følelsene på alvor, som ikke bare bunner i uvitenhet, men også bunner i noe helt reelt.

Årsakene til høyrevridningen

- Tror du på at uten liberalismens store entusiasme for innvandring, hadde det heller ikke vært Trump, Brexit, Le Penn og lignende?

- Det er litt hypotetisk, men bakgrunnen for det som skjer er en historisk enorm innvandring over veldig kort tid som tok alle på sengen. Både vanlige folk og politikere følte at: «Skitt, vi har ingen kontroll på dette!». Kombiner så dette med at globaliseringen ikke gavner alle i samfunnet. «Kaken» blir større av globalisering, så derfor bør man fortsatt ha globalisering, men det er fordelingen av kaken som er problemet – og den har den politiske elitene neglisert i alt for mange år. Ulikheten har stadig fått øke, samtidig som man har åpnet for en innvandring som i seg selv forsterker ulikheten. I tillegg har man ikke villet snakke om konsekvenser som økt kriminalitet og flere overgrep. Man har skapt et ytringsklima der legitim bekymring er blitt sortmalt og uglesett.

- Don’t get me started on Sweden!

- Nå hører det ut som om du snakker om ditt favorittema Sverige. Hva er det som facsinerer og skremmer deg med vårt naboland?

- Don’t get me started on Sweden! sier Rolness med en stemme som gir klart uttrykk for at dette er noe han kan snakke om i timesvis.

De har lullet seg inn i en überhumanistisk boble, der man skal være verdensmester i godt sinnelag.

- Det er nesten vanskelig å vite hvor man skal begynne, for det er en kombinasjon av overmot og blindhet som er ekstremt fascinerende å studere: De har lullet seg inn i en überhumanistisk boble, der man skal være verdensmester i godt sinnelag og samtidig slå hardt og brutalt ned på alle som rekker opp hånden på bakerste rad og spør forsiktig: «Ja, men ... har vi råd til dette? Kan det ikke bli kriminalitet av dette?»

- Jeg tror noe av det verste jeg har sett var i oktober 2015 – da asylkrisen var på sitt aller verste. Da man skulle tru av statsminister Löven og co satt i the war room og sa: «Pokker, hva skal vi gjøre, her må vi handle umiddelbart!».


I november og desember 2015 dukket det opp 9-10.000 nye asylsøkere hver uke. Til slutt måtte Sverige si

I november og desember 2015 dukket det opp 9-10.000 nye asylsøkere hver uke. Til slutt måtte Sverige si "stopp".

- Men nei, man lagde et heldagsseminar under tittelen «Nasjonal samling for flyktningene». Hele kremen av det offisielle Sverge var samlet til empatidugnad. Kongepareret, statministeren, fem andre statsråder, LO-lederen, erkebiskopen. Så satt de der og så på Powerpoint-slides der det sto: ”Lyssna för att forstå. Delta med närvaro. Bidra med värme.»

- Og en historiker holdt et foredrag med tre hovedpoenger: "1. Invandringen är inget nytt. 2. Vi är alla en konsekvens av invandring. 3. Det finns ingen inhemsk svensk kultur.» Stemningen var som på et vekkelsemøte. Forsamlingen lullet seg inn i sin egen hjertevarme og humanitet, mens det brant under beina på dem. Jeg har sjelden sett noe som var mer skremmende og latterlig på en gang. Hele greia ligger på YouTube.


Etter å ha hatt vidt åpne dører for asylsøkere, måtte Sverige sette ned foten og innføre grensekontroll.

Etter å ha hatt vidt åpne dører for asylsøkere, måtte Sverige sette ned foten og innføre grensekontroll.

- Et ekstremt sosialt eksperiment uten debatt

- En måtte bare lukke døren og stå for åpent kamera og gråte. «OK, det vi gjorde fungerte ikke».

- Likevel fortsatte de helt frem til nå nylig med den samme formen for utestenging og utfrysning av Sverigedemokratene, selv om de representerte nærmere 1/4 av velgerne.


Sammen med økte strømmen av asylsøkere, skjøt Sverigedemokratene til himmels på meningsmålingene rett etter valget i 2015. Samtidig valgte de andre partiene å inngå en allianse der SD skulle holdes på utsiden av makten. Denne alliansen har nå Moderaterna nå gått fra.

Sammen med økte strømmen av asylsøkere, skjøt Sverigedemokratene til himmels på meningsmålingene rett etter valget i 2015. Samtidig valgte de andre partiene å inngå en allianse der SD skulle holdes på utsiden av makten. Denne alliansen har nå Moderaterna nå gått fra.

- Det var et ekstremt sosialt eksperiment som aldri var utsatt for noen debatt eller utredning. Noen hadde bare spontant åpnet for masseinnvandringen, uten å se hvilke enorme konsekvenser det hadde på sikt. Selv om Sverige skulle stenge grensen for alle i morgen, ville det fortsatt være et enormt antall mennesker som har dårlig utsikter på arbeidsmarkedet, som har fått lov å klumpe seg sammen i bydeler med fri bosetning der man flytter oppå hverandre i familier i små leiligheter. Sosialt sett var det man ønsket.

- Et hykleri det er vanskelig å svelge

- Poenget er jo ikke å kritisere det humanitære engasjement til svenskene. Det er flott at Sverige ønsker å være verdens moralske stormakt. Men på hvilke måter hjelper Sverige de svake?

Sosialøkonomen Tino Sanandaji topper med sin nye bok alle bestselgerlister i Sverige - en bok som handler om tall og statistikk om innvandring.

- Jo, den svenske sosialøkonomen Tino Sanandaji viser at Sverige gjør dette ved å alene bruke mer penger på asylsøkere i Sverige, enn det hele FNs UNHCR har tilgjengelig i sitt flyktningearbeid for 65 millioner mennesker. Pengene bruker Sverige på tiltak som er for en ekstremt liten gruppe – de som har vunnet i gullotto.

Sverige brukte ifølge Expressen rundt 75 milliarder svenske kroner på innvandring i fjor.

- De har også prioritert unge, enslige asylsøkere som er de klart dyreste å ta imot. Dette har igjen skapt en enorm industri. Det er et slags hykleri som det er vanskelig å svelge. En tidligere politiker fra Sosialdemokratene har blitt en av de store asylbaronene - og det er flere av disse barnonene som har blitt mangemillionær som flasher pengene sine veldig aktivt.

- Tino kom med et godt forslag for en stund tilbake: For hver krone man bruker på innvandrere, så bruker du to kroner i nærområdene. Det ville jo ha revolusjonert hele systemet.

Bør Norge sette et maksimaltall for asylsøkere?

- I Norge er det fortsatt slik at ingen tør å si hvor mange flyktninger vi bør ta imot, selv om SSB-tallene viser at det er snakk om millionbeløp per person som naturlig nok vil ha betydning for statsbudsjettet. Argumentasjonen er at EU skal ta «støyten», og at Norge skal ta vår andel uansett hvor mye det koster. Hva tenker du om det?


Rolness er bekymret for den ekstreme befolkningsøkningen som er ventet i Afrika.

Rolness er bekymret for den ekstreme befolkningsøkningen som er ventet i Afrika.

- Det kommer an på hva som er «støyten». Hvis alle afrikanere som ønsker et bedre liv kommer til Europa, så går Europa dukken. Jeg pleier ikke å like den typen dystopisk retorikk, men akkurat når det kommer til den vanvittige befolkningsøkningen, og de nesten sjokkerende prognosene i Afrika, kombinert med at tallene sier at 40% sier de kunne ønske å reise til Europa, så er det passende.

- Men hvem man skal ta imot er et vanskelig spørsmål. Hvis vi hadde kontroll på hvem som kom, så kunne vi ha kvoter for høyt utdannede som var lett å få inn på det norske arbeidsmarkedet; og vi kunne ta kvinner og barn for å hindre et mannsoverskudd som i seg selv er et problematisk trekk ved innvandringen. I Sverige er nå kjønnsfordelingen verre enn i Kina i enkelte aldersgrupper.

- Asylinstituettet er ikke til for alle flyktninger

- Øker befolkningen med en halv milliard ekstra i Afrika, og 40 prosent ønsker seg til Europa, da må Europa enten ta dem imot eller bygge mur? Er det noen andre alternativer?

Ikke spør meg om jeg foretrekker pest eller kolera. Det er vel ingen som egentlig har et svar på det spørsmålet.

- Nei, altså … Ikke spør meg om jeg foretrekker pest eller kolera. Det er vel ingen som egentlig har et svar på det spørsmålet. Men vi har tross alt kommet et stykke i Norge ved at vi innser at innvandring ikke er løsningen på fattigdomsproblemene i verden - eller på naturkatastrofer eller klimaproblemer.

- Noen har vel også skjønt at de forpliktelsene som det hele tiden gnåles om, at asylinstituttet ikke er til for migranter – det er til for flyktninger. Og ikke alle flyktninger heller, men dem som er forfulgt personlig.

- Har flykningekonvensjonen gått ut på dato med innføringen av velferdssamfunnet?

- USA er det landet som har klart å assimilere et enormt antall innvandrere nettopp fordi en ikke har en velferdsstat, dermed blir en overlatt mer til seg selv og må gjøre noe aktivt. Velferdsstaten som vi har her, lar seg ikke kombinere med å ha en raus velferdsstat der det er lett å opparbeide seg rettigheter – samtidig som du åpner for høy innvandring av personer som ikke er kvalifisert til å delta på arbeidsmarkedet.

- Og dette er litt viktig: Norge er et av de mest avanserte landene i verden - et høykompetent land der man til dels har hatt økende arbeidsledighet allerede, og særlig blant unge menn. Utsiktene for fremtidige oljeinntekter er høyst uklare og der automatisering vil gjøre at det blir færre arbeidsplasser i utgangspunktet. En trenger strengt tatt ikke et Brockmann-utvalg for å regne seg fram til at dette er et problem. Regningen går ikke opp.

Les også:

Medier og norske eksperter får dobbel stryk

Rolness irriterer seg kraftig over at både eksperter og medier ikke ser ut til å ta dette inn over seg:

- At man fortsatt må sitte og høre på folk av typen Victor Norman, en feiret professor fra NHH, eks-statsråd, prisbelønt og hele pakke – sitte på NRK og si at man uten problem kan ta imot 100.000 flyktninger på et år og at «disse er ikke dyrere enn norske barn». Det er for dumt.


Rolness mener Ole Torps intervju med Victor Norman er et eksempel der både ekspertisen og mediene svikter.

Rolness mener Ole Torps intervju med Victor Norman er et eksempel der både ekspertisen og mediene svikter.

Han viser til en nylig opptreden i NRK-programmet Torp, der utfordringene ved høy innvandring snakkes ned.

- Han satt der og sa at nordmenn også bare var en utgiftspost i de første 20-25 årene, men at vi ikke synes det er galt å få barn av den grunn. Ja, skoleganger er dyrt. Men alle andre utgifter til barn bæres ikke av det offentlige, men av foreldrene selv. Og en nordmann som kommer i arbeid ved 25 åralderen har 40 yrkesaktive år å betale tilbake kostnadene for det offentlige. En flyktning har mindre enn 50 prosent sjanse for å komme i arbeid i det hele tatt, bruker mange år på å komme i arbeid, har lavere inntekt og betaler dermed mindre i skatt, får mer av offentlige bidrag , og havner tidligere ut av arbeidslivet. Dessuten får flyktinger selv barn ...

Les også: Asyl og innvandring - La oss se på fakta

- Torp burde ha gjort litt research på dette og være i stand til å følge opp med et kritisk spørsmål når han ber Norman gjenta sin eventyrfortelling. Men nei, nei, nei! Ikke et eneste ett klarte han å stille - han bare lar Norman sitte der og fnise og si at «norske barn er jo dyre, de også».

- Så kommer spørsmålet 'men kan det ikke være et problem med kulturen de bringer med seg som er litt forskjellig?' Da kommer Norman med regla at det nesten ikke er noe ved norsk kultur som er norsk og utvanning av viking-gener.

En av de mest respekterte fagpersonene i Norge serverer ren propaganda om innvandring.

- Verken dette med at flyktningregnskapet er feil, fordi man ser bort ifra nesten alle utgiftspostene - eller eventyret om at norsk kultur ikke finnes, fordi man har lånt så mye - klarer Torp å følge opp. En av de mest respekterte fagpersonene i Norge serverer ren propaganda om innvandring. Og en av NRKs mest respektere journliaster sitter og nikker og smiler og har ikke én saklig innvending. Og så er programmet ferdig.

Brochmann-utvalget viste nylig hvordan forskjellen på innvandrere skiller seg betydelig fra norskfødte når det kommer til statens utgifter:


Tabeller fra Brochmann-utvalgets andre rapport om kostnader ved innvandring sammenlignet med norskfødte.

Tabeller fra Brochmann-utvalgets andre rapport om kostnader ved innvandring sammenlignet med norskfødte.

- Der har du både ekspertisen og norske medier i et nøtteskall. Dobbel stryk til eksamen. Hadde dette skjedd for ett år siden, så hadde man skjønt det. Men det skjer nå! Det er utrolig at man slipper unna med det. De eneste som arresterer ham da, er Kjell Erik Eilertsen i Finansavisen og Nina Hjerpset-Østlie i HRS. Nisjemediene må gjøre jobben. Det er for dårlig at det ikke kommer en kommentar fra Aftenposten, VG eller Dagbladet, fra deres egne folk, som spør om «hva var det vi egentlig opplevde på Torp her forleden?».

Er «hvor kommer du fra» rasistisk

En integrert del av innvandringsdebatten i Norge, er er rasismedebatten - og den raser som aldri før.

- Også her har er du har engasjert deg veldig. Hvorfor det?

- Jeg måtte bare skrive en kronikk i VG, etter en uke hvor det ikke var grenser for hvor mye rasisme vi hørte om i media - spesielt hverdagsrasisme. Tenk deg at noen stiller det utrolig fiendtlige og fordomsfulle spørsmålet «hvor kommer du fra»! Eller Sylvi Listhaug og hennes rolle – som viste seg å ikke være noen rolle – i denne Mahad-saken.

Ja, det finnes rasisme, fordi det eksisterer drittsekker og idioter som det alltid har gjort.

- Har rasismebegrepet mistet sin betydning?

- Jeg har ikke noe problem med at det begrepet brukes på ytterligheter som denne 'studielederen' i Frp med «vietnamesermegge»-innlegg, og en del av det verste sølet i kommentarfeltet og lignende. Ja, det finnes rasisme, fordi det eksisterer drittsekker og idioter - som det alltid har gjort. Men om det eksisterer flere drittsekker og idioter nå enn tidligere? Det vet vi rett og slett ikke. De fleste er enige om at det ikke er så mye rasisme i Norge, men det som finnes av den må vi ta på alvor.

- Men argumentene om at rasisme ofte ikke ytrer seg direkte, men at den er «strukturell» ... Der man kan snakke om rasisme, uten at det er rasister. Der noen blir utsatt for en stadig påminnelse om at de er annerledes. Men er det rasisme? En kan kalle det diskriminering.

- La oss ta hun som drev en butikk som ikke ville ha innvandrerkvinner som ansatte fordi de fikk så mange barn, og derfor hadde mye fravær. Det er jo statistikk som viser at innvandrerkvinner får flere barn, det bygger altså på noe reelt. Så kan man si at man ikke skal ta hensyn til det når man ansetter, men det er likevel ikke en rasistisk tanke! Det er i og for seg en form for diskriminering, men det er en diskriminering basert på statistikk, ikke basert på at man mener at innvandrere er mindreverdige mennesker.

Utvanning av rasisme til absurditeter

- En må passe på at de skillene ikke forsvinner helt. Enkelte åpner for en definisjon av rasisme som all mulig negativ generalisering mot en gruppe basert på hudfarge, religion og kultur. Det er er definisjonen til Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving i boken «Hva er rasisme». Tar man det alvorlig, er det et rasistisk utsagn å si at IS-soldater er «jævlige folk». IS er åpenbart en kultur og en gruppe med veldig definerbar og tydelig kulturell forankring.

- Det er nesten på det nivået at om du sier noe stygt om Pegida, så er du rasist, fordi du har en negativ generalisering av denne gruppen. En åpner opp for en evig utvanning. Hvis en definerer denne hijab-nekten til Merete Hodne som rasisme, så får du en hvit kvinne som er rasist mot en annen hvit kvinne. Det var altså en hvit konvertitt som kom inn i salongen hennes. Det blir for dumt.

- Vi har antirasister som verken har en god definisjon på hva som er rasisme, og heller ikke en god dokumentasjon på hvor mye rasisme det er. Likevel uttaler de seg skråsikkert i media og skyter av hvor akademiske og vitenskapelige de er. Men hele feltet det driver på er gjennompolitisert og det er ingen forskjell mellom hva disse forskerne sier og hva aktivister sier. Og begge er like flinke til å stemple og utdefinere meningsmotstandere.

Antirasister med rasistisk argumentasjon

- Hva tenker du om at du selv har blitt kalt «en hvit mann» veldig mye den siste tiden?

- Ja, hvis du skal finne ordentlige rasistiske utsagn i norsk offentlighet, så må du rett og slett høre hva antirasister sier. De kan basere sin argumentasjon på hudfargen til sine meningsmotstandere. Hudfargen gjør at du er diskvalifisert for å si noe.

- Da gjør de to ting: Først setter de meningsmotstanderen i en bås som hvit person, og så setter man seg selv til talsmann for disse innvandrerne. Rune Berglund Steen, som også er en hvit, middelaldrende mann som sikkert bor godt, skal være representant for en gruppe som liksom er ensartet. Gruppetenkningen i forhold til «hans egne», som han skal forsvare, er basert på hudfarge, kultur, religion. Det er det som blir så skrudd.

Skal du finne skikkelige rasistiske utsagn i norsk offentlighet, så må du høre hva antirasister sier.

- Da jeg diskuterte i VG, var det tre forskjellige innlegg mot meg fordelt over to dobbeltsider, og alle tre innleggene fortalte meg hvilken hudfarge jeg har. Alt inngår i en politisk debatt der det å peke på om at noen er hvit og forsvarer rasisme, er en måte å diskvalifisere folk man er uenige med i innvandringsdebatten. Du trenger ikke svart belte i logikk for å forstå hva det handler om.


Rolness er en hvit mann. Det blir han minnet på hele tiden. Av antirasister.

Rolness er en hvit mann. Det blir han minnet på hele tiden. Av antirasister.

- Hva skjer hvis bordet snur?

Rolness skal lede en konferanse om innvandring og ytringsklima neste uke - der blant annet Tino Sanandaji og Sylvi Listhaug også dukker opp - og han er spesielt opptatt av ytringsfriheten. Selv om han irriterer seg over argumentasjonen, er han en en sterk forkjemper av at folk skal få si hva de vil.

- Jeg mener at selv islamister skal få lov til å ytre seg, på samme måte som nazister og rasister skal få ytre seg. Fjordman skal få ytre seg. Jeg er helt med på at Abdullah Hussein blir frikjent for sine politiske ytringer, selv om de er ekstreme. Driver han med ren terrorrekruttering, slik den saken er nå, er det selvsagt noe helt annet.

- Men det er fundamentalt viktig at denne typen holdninger kommer opp i dagen. Ikke fordi jeg tror trollet sprekker i sola, men at det er bedre at noe kommer frem, enn at du ikke vet hva som sies, eller hvem som sier det.

- Det er et veldig viktig prinsipp. Hvis bordet snur under et valg, er det ikke mannen som heter Hussain som skal fratas noen rettigheter. Da er det kanskje Hanen og hans islamofobi som et nytt politisk styre vil kvitte seg med ved hjelp av lov og ved å utvide noen definisjoner. Det må være en gjensidighet, og man må tenke «hvordan ville jeg likt at dette ble brukt mot meg». Det er helt fundamentalt viktig.

- Det som har vært så frustrerende i debatten, er at man av debattmotstandere blir puttet inn i den båsen en selv ønsker å advare mot. Der man blir stemplet som en høyrepopulist, når mye av mitt poeng er å ikke overlate de realistiske perspektivene til høyrepopulister som nettopp ikke er realistiske, men som fremmer en dystopi eller en en total sortmaling der alt går med i dragsuget. Der enhver muslim er en potensiell terrorist, eller en person med holdninger som ikke er kompatible med vårt samfunn.

- Hvis ikke fornuftige og liberalt innstilte folk tar den debatten - og tar den uten omsvøp der en tar innover seg ubehagelige fakta - så er det andre som tar debatten. Det er nettopp det som har skjedd i Sverige med fremveksten av Sverigedemokratene.

- Vi får nesten være glade for at vi har hatt Fremskrittspartiet i stedet.

Få også med deg:

Promotion med annonselenker

Se Cornelis Elander jakte på Baywatch-babes

Promotion med annonselenker

Se Cornelis Elander jakte på Baywatch-babes

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.