Det farligste øyeblikket i menneskehetens historie ble sannsynlivis avverget av én person, nestkommanderende Vasilij Alexandrovitsj Arkhipov om bord ubåten B-59.

Historie

Vasilij Alexandrovitsj Arkhipov reddet antagelig verden fra atomkrig

Det farligste øyeblikket i menneskehetens historie skal ha blitt avverget av én person, nestkommanderende Vasilij Alexandrovitsj Arkhipov om bord ubåten B-59.

Vi har tidligere skrevet om russeren Stanislav Petrov, som den 26. september 1983 reddet verden ved å tenke seg om en ekstra gang.

Hans heltedåd hadde ikke vært mulig om det ikke hadde vært for en annen russer, Vasilij Alexandrovitsj Arkhipov om bord en sovjetisk ubåt 21 år tidligere.

Dette er historien om helten du kanskje aldri har hørt om. En helt som den 27. oktober 1962 sannsynligvis reddet en hel verden.

Den amerikanske historikeren Arthur M. Schlesinger, Jr. har kalt det som skjedde den dagen for det farligste øyeblikket i menneskehetens historie.

Synkeminer eksploderte rett ved siden av ubåten. Det føltes som om du satt i en metaltønne som noen slo på med en slegge. Situasjonen var ganske uvanlig - for ikke å si sjokkerende - for mannskapet. Signaloffiser Vadim Orlov på B-59

Med fingeren på knappen

Den 27. oktober 1962, midt under Cubakrisen, oppdaget amerikansk marine en sovjetisk ubåt i nærheten av Cuba. Den dieseldrevne ubåten B-59 befant seg i internasjonalt farvann.

De elleve amerikanske destroyerne og hangarskipet USS Randolph oppdaget båten og begynte å sende synkeminer for å tvinge ubåten til å gå til overflaten for å bli identifisert.

B-59 var sendt av Sovjetunionen for å beskytte sovjetiske skip med atomvåpen på vei til Cuba. Ubåten var selv utstyrt med atomvåpen, noe amerikanerne ikke visste.

Et amerikansk marinehelikopter tar en nærmere titt på den russiske ubåten B-59 rundt 29. oktober 1962.

Mannskapet og båten hadde ikke vært i kontakt med Moskva og sovjetisk militærledelse på flere dager, og det eneste man hadde hørt var amerikanske radiosendinger. Sendinger som helt klart ga inntrykk av at verden beveget seg mot krig.

Signaloffiser Vadim Orlov på B-59 beskrev senere situasjonen slik:

- Synkeminer eksploderte rett ved siden av ubåten. Det føltes som om du satt i en metaltønne som noen slo på med en slegge. Situasjonen var ganske uvanlig - for ikke å si sjokkerende - for mannskapet.

Kanskje krigen allerede har startet der oppe. Vi må skyte nå. Vi kommer til å dø, men vi skal ikke gjøre skam på vår marine!

Slutten for mannskapet

Kapteinen på ubåten var Valentin Grigorievitsj Savitskij. Om bord begynte temperaturen å øke kraftig, skipet mistet lys og strøm samtidig som karbondioksidnivåene steg mot et dødelig nivå.

Mannskapet begynte å miste bevisstheten og da amerikanerne startet med enda tyngre skyts i form av granater, var situasjonen desperat om bord B-59:

- Vi trodde dette var slutten, har Orlov senere fortalt.

Full panikk

Om bord på båten brøt det ut full panikk, og Savitskij prøvde forgjeves å komme i kontakt med Moskva for å høre om det hadde brutt ut krig mellom USA og Sovjetunionen. Da han ikke kom i kontakt med sine overordnede ga han ordre om å gjøre i stand atomtorpedoen på ubåten.

Vasilij Alexandrovitsj Arkhipov.

Basert på Orlovs forklaring skrek han følgende:

- Kanskje krigen allerede har startet der oppe. Vi må skyte nå. Vi kommer til å dø, men vi skal ikke gjøre skam på vår marine!

For å avfyre torpedoen måtte Savitskij ha godkjenning av sine to offiserer. Ivan Semonovitsj Maslennikov var en såkalt politisk offiser om bord på båten, mens Vasilij Alexandrovitsj Arkhipov var nestkommanderende.

K-19

Arkhipov hadde året før, i juli 1961, hatt en lignende rolle på en annen russisk ubåt, K-19.

Historien om den ubåten er en egen, men den 4. juli året før hadde båten fått en radioaktiv lekkasje i Nord-Atlanteren. Under ulykken hadde Arkhipov sammen med sin kaptein holdt hodet kaldt, både i kontakt med amerikanske skip og med et gryende mytteri. Og, som Mikhael Gorbasjov senere sa, tatt fundamentale steg for å unngå krig.

Kapteinen på skipet ble nominert til Nobels fredspris i 2006.

To mot en

Ett år senere, i 1962, ønsket både skipets kaptein - Savitskij, og den politiske offiseren - Maslennikov - å fyre av atomtorpedoen som etter all sannsynlighet ville startet en atomkrig mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen.

Arkhipov roet ned både sin politiske offiser og kapteinen på skipet, og ba de vente på beskjed fra den sentrale militærkommandoen i Sovjetunionen før de fyrte av atomvåpenet.

5500 atomraketter klare

Hadde han fyrt av våpenet, var ordrene i Sovjetunionen klare: Sovjetiske atomvåpen skulle sendes mot London og Tyskland.

Pentagons planer i USA var kalt SIOP - Single Integrated Operation Plan: 5500 atomvåpen skulle sendes direkte mot kommunistiske mål (inklusive Kina og Albania).

Om bord B-59 var nå reservebatteriene utbrent og oksygensystemet hadde sluttet å virke. Etter en opphetet debatt gikk ubåten til overflaten.

Atomkrigen ble unngått.

Takket være en sovjetisk offiser som holdt hodet kaldt.

Arkihpov døde i 1998, 72 år gammel. Dødsårsaken var virkningene av den radioaktive strålingen han hadde fått under arbeid på K-19. Hans historie ble ikke offentlig før etter hans død.

Promotion med annonselenker

Her er de billigste strømavtalene

Reisetips med annonselenker

Stor guide: Feriehus i Norge og Europa

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.