IKKE ARISK: Hetty Taft hadde jødiske foreldre. Det visste ikke nazistene da de brukte bildet av henne i en kampanje for å fremme «den perfekte ariske babyen» - til stor latter fra fotografen som hadde tatt bildet.

Historie

Propaganda som slo helt feil ut

Her er fire propagandakampanjer som slo helt feil ut for avsenderen.

Ifølge ordboken er propaganda «sammenslutning/arbeid for å utbre en idé, lære eller lignende».

For den gjengse mann i gata: Propaganda er når staten forteller deg at noe er konge, som for eksempel NSB, men så sjekker du det selv og finner ut at «nei, dette er ikke konge».

Heldigvis lar ikke folket seg (alltid) lure av dum propaganda, og ved noen anledninger har faktisk en propagandakampanje kun slått negativt tilbake på avsender.

Den perfekte ungen

I det nazistene kom til makten i Tyskland på 1930-tallet, forsto Hitler raskt at hans ansamling av, mildt sagt, lite hyggelige typer hadde et stort imageproblem. I et forsøk på å bedre den folkelige meningen om nazistene, satte propagandaminister Joseph Goebbels i gang en konkurranse for å finne bildet av «den perfekte ariske babyen».

For hvem liker ikke bilder av søte unger?

Etter å gått igjennom noen tusen bilder, fant Goebbels ungen som skulle vinne kritikerne over: En mørkhåret liten jente med runde kinn og store øyne. Rent fysisk, kanskje ikke helt det ariske idealet, men søt var nå ungen uansett.

Ansiktet til den lille jenta ble trykket på plakater, postkort og magasiner Tyskland over og kampanjen var en suksess.

Det var bare ett problem: Den lille jenta var et jødisk pikebarn.

Det viste seg nemlig at den seks måneder gamle babyens navn var Hessy, og hennes foreldre var to jøder fra Berlin, Jacob og Pauline Levinson. Bildet hadde havnet på Goebbels bord gjennom fotografen Hans Ballin, som hatet nazistene like mye som FIFA-topper hater amerikanske skattemyndigheter og kritiske spørsmål.

Ballin tenkte det ville være gøy å sende inn et bilde av et jødisk barn i konkurransen, noe han fikk helt rett i.

Dessverre skulle det ta noen år før man fant ut om megablunderen, men nazistene gjorde en lignende tabbe da de en stund senere plukket ut den halvt-jødiske soldaten Werner Goldberg som den «ideelle tyske soldaten».

Saddam Hussein forsøker å lure en liten gutt på fanget sitt

Lenge etter Hitler benyttet seg av det han hatet aller mest, var det en annen diktator som desperat ønsket å forbedre det offentlige bildet av seg selv ved bruk av små barn.

På slutten av 1980-tallet innså den irakiske diktatoren Saddam Hussein at verdenssamfunnet ikke anså han som den koselige bestefaren han selv mente han var, men heller en spikk spenna gal diktator. I et forsøk på å snu dette negative inntrykket, mente PR-maskineriet til diktatoren at et direktesendt møte med britiske familier som ble holdt fanget i Bagdad var en god idé. Under invasjonen av Kuwait, hadde nemlig de irakiske styrkene tatt rundt 30 britiske oljearbeidere og deres familier til gisler (eller «gjester», som diktatoren kalte dem).

President of Iraq Saddam Hussein The president of Iraq, Saddam Hussein, in 1981.

I det direktesendte møtet får Hussein øynene opp for den fem år gamle Stuart Lockwood. «En ypperlig mulighet til å skaffe seg litt barnevennlig-PR», tenkte nok Hussein der han spør Lockwood om han får «nok melk til cornflakes», koser med håret hans og stiller femåringen andre «dumme spørsmål». Hele stuntet går skeis da Hussein forsøker å få Lockwood til å sette seg på fanget sitt.

Den unge gutten lukter fare når han ser den fremmede mannen med bart, og nekter å følge diktatorens ordre.


TV-bildene gikk verden rundt, og den vettskremte Lockwood ble et symbol i vesten på at Saddam ikke var en sympatisk mann du ønsket på middagsbesøk.

Ikke lenge etter eskalerte gulfkrigen.

Vladimir Putin er flinkere enn Indiana Jones

Om Vladimir Putin ikke hadde vært president i Russland, er vi overbevist om at han hadde vært superhelt.

Vi snakker om en mann som en gang reddet et TV-crew fra den sikre tiger-død, synger Fats Dominos klassiker «Blueberry Hill» klokkerent og kan rundspille noen av verdens tidligere beste hockeyspillere. Er det noe den tidligere Putin ikke kan?

I 2011 kunne også den tidligere FSB-sjefen oppføre «arkeolog» på CV'en, da han ifølge russiske medier hadde funnet rester av keramikk fra antikkens Hellas under en dykketur i Svartehavet.

Bilder av den russiske presidenten med antikke kermaikkrester i hendene gikk verden rundt. Putin selv hevdet at «gutta og jeg fant dem» på rundt to meters dyp.

Uheldigvis for Vladimir «Indiana Jones» Putin varte ikke løgnen lenge. Da historikere og virkelige arkeologer begynte å stille spørsmål om hvordan 2500 år gamle artefakter kunne bli så enkelt funnet av presidenten, måtte en talsperson innrømme at de var plassert der for at Putin skulle finne dem.

- Hør her, Putin fant selvfølgelig ikke de tusen år gamle krukkene. De ble funnet under en tidligere utgravning i området og plassert der, fortalte talsmann Dimitry Peskov i et intervju med TV-kanalen Dozhd i etterkant.

- Det er ingen vits å hovere over det, skal han også ha sagt ifølge Daily Mail.

Jo, det er det.

Fri tale

En av historiens mest markante diktatorer var den chilenske generalen Augusto Pinochet. Gjennom 20 år med tortur, brudd på menneskerettigheter og «forsvinninger» hadde generalen blitt så selvsikker på seier under presidentvalget i 1988, at han tillot opposisjonen å stille til debatt.

HELT SJEF: Politikeren Ricardo Lagos grep sjansen for å snakke ut om hva han tenkte om diktatoren Augusto Pinchoet. Her fra TV-debatten som bidro diktatorens fall.

Sjansen for å endelig kunne snakke relativt fritt, lot ikke opposisjonpolitikeren og juristen Ricardo Lagos gå fra seg. Under en TV-debatt (der Pinchoet selv ikke var til stedet), hamret Lagos løs på den sittende diktatoren. Juristen kalte generalen for en «løgner og drapsmann», og viste blant annet til en avisartikkel der Pinchoet hadde lovet å ikke stille på ny til valg.

TV-ankeret og de andre debattantene i studio forsøkte flere ganger å styre Lagos inn på et mer «Pinchoet-vennlig» tema, slik at de begge to ikke ville «forsvinne» minutter etter TV-sendin. Men politikeren brydde seg ikke og fortsatte å fyre løs.

Visstnok skal Pinchoet ha sett debatten og tordentalen på TV'en hjemme, og forstått at dette ville bety trøbbel. For selv om diktatoren hadde lovet et «fritt valg», var det slik at stemmesedlene kun hadde ett navn påskrevet: Augosto Pinchoet. Folket skulle så krysse av «ja» eller «nei», om de ønsket han for åtte nye år.


Ingen hadde tidligere turt å stille som motkandidat, men nå hadde opposisjonen et ansikt. Et ansikt Pinchoet ei heller kunne få til å «forsvinne» uten å gi folket en god grunn til å gjøre opprør.

Valget gikk som det måtte, der flertallet stemte nei til å ha diktatoren for åtte nye år. Selv valgte Lagos å ikke etterfølge Pinchoet som landets øverste statsoverhodet. Han ble president noen år senere.

(Kilder: Daily Mail, Telegraph, Independent, The Guardian, The Week, Wikipedia, Huffinton Post, Haaretz, Cracked, Sun-Sentinel)

Promotion med annonselenker

10 kule fordeler for boligkjøpere!

Promotion med annonselenker

Salget du ikke må gå glipp av!

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.