Dåp av et Lebensborn-barn.
Dåp av et Lebensborn-barn.

HISTORIE:

Hva var Lebensborn?

Myter og mystikk. Lebensborn har vært utsatt for mye forskjellig. Vi kikker på faktaene.

Den 15. januar 2016 introduserte Skavlan et innslag på sitt talkshow om norske krigsbarn som følger:

Lebensborn het programmet Adolf Hitler satte i gang for å avle fram en arisk befolkning ...

Det har fått flere til å reagere, blant annet historikerne Lars Borgersrud og Kåre Olsen i Journalisten. I sin kronikk skriver de følgende:

Det er beklagelig at NRK atter en gang serverer myten om at norske krigsbarn var resultat av et avlsprosjekt, for dette stemmer ikke.

Her kan du se innslaget hos NRK (gratis tilgjengelig fram til 14.februar)

Som med nesten alt som omhandler andre verdenskrig så er det mange kontroverser, teorier og meninger. Derfor har vi prøvd å kikke litt på faktaene bak.

Hvem startet hva?

Lebensborn-programmet ble opprettet den 12. desember 1935, og bakgrunnen var fallende fødselsrate i Tyskland. Det var en del av SS, og organisert sammen med den delen som skulle ta seg av familievelferd for deres medlemmer.

I 1936 skrev Heinrich Himmler, som var SS-leder, følgende til medlemmer av SS for å forklare hva Lebensborn var (noe forkortet fra originalen):

  1. Skal støtte rase, biologisk og arvelig viktige familier til å få mange barn
  2. Plassere og ta vare på mødre med de samm egenskapene som kan få verdifulle barn
  3. Ta vare på barna
  4. Ta vare på mødrene

Kort sagt var målet at programmet skulle hjelpe familier, eller enslige mødre, som kunne produsere ariske barn eller hadde produsert ariske barn.

Oppstarten i Tyskland

Programmets start var i Tyskland, og i begynnelsen var det som oftest snakk om hjem for mødre - både i og utenfor familier hvor de kunne være med barna de fikk.

Omtrent 6 av 10 var ugifte alenemødre, og programmet lot mødrene flytte til hjemmene for å føde uten sosialt stigma.

Programmet hadde også et adopsjonsprogram og barnehjem for de som ikke ønsket å beholde barnene etter fødselen.

Les også:

Nazistenes grusomme eksperimenter

Nazistenes topphemmelige solkanon

Heim Hochland

Det første slike hjemmet ble åpnet i Steinhöring, ikke langt fra München. Det ble åpnet i 1936, og det var i løpet av 40-årene totalt 10 slike hjem i Tyskland.

Heim Hochland startet med 35 sengeplasser for mødre og 55 for barn, men doblet kapasiteten fram mot den andre verdenskrigens start.

Da de amerikanske styrkene kom til Heim Hochland i 1945 var det rundt 300 barn der.

Norge først og størst

Det første Lebensborn-hjemmet utenfor Tyskland ble åpnet i Norge, Heim Hurdalsverk. Hele 9 hjem ble åpnet totalt. Til sammenligning var det 1 i Danmark, 2 i Frankrike og 3 i Østerrike.

I løpet av krigen ble rundt 8000 barn født på hjemmene i Tyskland, mens kildene varierer fra 8000 til 12.000 i Norge.

Under krigen ble flere barn adoptert bort fra de norske hjemmene. Rundt 250 ble sendt til Tyskland, og etter krigen fant man igjen 170 i Tyskland.

De norske hjemmene

Heim Hurdalsverk var tidligere Hurdal Glassverk, og er nå Hurdal Folkehøgskole.

Godthaab (Bærum) var før krigen, og har etter krigen, vært et rekonvalesenthjem. Under krigen var det Lebensborn-hjem med plass til opp til 250 barn.

Stadtheim Oslo - dette ble satt opp i den polske ambassaden (Olav Kyrres Plass 1). Rundt 20 mødre bodde her.

Stadtheim Drontheim - Singsaker gård, Nedre alle 16. Drontheim skulle bli den nye hovedstaden i det ariske riket, og er altså Trondheim.

Kinderheim Stalheim var Stalheim Hotel. Ble brukt som hjem for Lebensborn fra Bergensområdet.

Heim Os - Moldegaard, som i dag er et kurs-og konferansested. Kom etter kildene vi har sett aldri i bruk som hjem for Lebensborn.

Mütterheim Bergen - et hjem for mødre i Bergen (

Heim Klækken (Hønefoss)- dette var før krigen Klækken Hotel, men ble under krigen brukt av tyskerne.

Heim Geilo er og var Dr. Holms Hotell. Det ble brukt som hvilested for tysk ubåtmannskaper, men også som hjem for Lebensborn.

Det er også et par andre steder som er nevnt som mulige hjem for Lebensborn, men som ikke er bekreftet.

Behandling etter krigen

Etter krigen ble de norske barna, og deres mødre, ikke spesielt godt behandlet i Norge. I 2004 fikk de gjenlevende barna en erstatning fra Staten, en erstatning som mange mente ikke var god nok. Til Aftenposten sa da lederen i forbundet for Krigsbarna følgende:

- Jeg er så sint og så frustrert og lei meg.

De siste årene har mange av historiene til krigsbarna kommet fram i media, vi gir noen utdrag med lenker til kildene:

- Da jeg lå på Radiumhospitalet med kreft 28 år gammel, måtte jeg selv gå ned i resepsjonen og kjøpe blomster å sette på nattbordet, fortalte Anne-Marie Grube til Aftenposten i 2000.

Else Gabler til BT: - En dag kom de for å ta en ung pike som led av epilepsi. Hun hadde hatt én tysk venn, helt i begynnelsen av krigen. De klippet håret av henne, mens hun lå på bakken med epilepsianfall. Det var forferdelig.

Les også:
- Du løper som en tysker
- Håper å få besøke min fars grav

Kilder: Krigsbarnforbundet Lebensborn, Lebensbornnorway, BBC, Jewish Virtual Library, Nasjonalbiblioteket.

Promotion med annonselenker

Salg på premiumvarer hos Zalando

Promotion med annonselenker

Salg på premiumvarer hos Zalando

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.