KATASTROFE: Da vulkanen Tambora eksploderte i lava, stein og aske i 1815 skulle det bli det kraftigste vulkanutbruddet vi kjenner til i historien. 117.000 mennesker ble drept som en direkte følge av utbruddet. Hungersnøden som fulgte tok livet av enda flere.

Tambora-utbruddet

Året sommeren forsvant

Da denne eksploderte i det største utbruddet på 1300 år, var det starten på en hungersnød som skulle ta livet av 200.000 mennesker i Europa.

Historikeren John D. Post har kalt sultkatastrofen i 1816 for den siste store livsoppholdskrisen i den vestlige verden.

Astronomer har rapportert at katastrofen sammenfalt med lav aktivitet på sola og generelt lave temperaturer, men nådestøtet kom med et uvanlig kraftig utbrudd fra vulkanen Tambora i Indonesia i 1815.

Ifølge historikere er utbruddet det kraftigste som er registrert i moderne tid. Minst 117.000 mennesker døde som en direkte konsekvens av utbruddet og i ukene som fulgte. Det lille kongedømmet Tambora ble fullstendig utslettet.

Ytterligere 200.000 mennesker skulle dø av sult 12.000 kilometer unna.

44 kilometer høy ildsøyle

Den første eksplosjonen ble hørt 5. april 1815, men skal ikke ha vært verre enn at folk ble i husene sine. Fem dager senere, klokken ti om formiddagen, kom det som regnes som den største eksplosjonen, etterfulgt av en 44 kilometer høy ildsøyle. Søylen skapte en lavastrøm med en fart beregnet til 150 km/t. Palasset til rajaen av Tambora gikk sannsynligvis med i lavastrømmen da.

ENORM SPREDNING: Dette kartet viser antatt tykkelse på asken som ble spredt av Tamboravulkanen i 1815. Selv Borneo, over 1000 kilometer unna, opplevde én cenitmeter med aske.

Om kvelden 10. april har vitner som befant seg 30 kilometer unna, beskrevet hvordan tre ildsøyler «steg til en betraktelig høyde, der det virket som de ble forent på toppen på en forvirrende måte».

Hele fjellet skal ha syntes å ha vært dekket av flytende ild.

Snart ble disse vitnene bombardert med 20 centimeter store steiner fra vulkanen. Skyer av stein og aske som falt ned over byen knuste hus og knakk de høyeste trærne.

16. april var eksplosjonene sterke nok til å bli hørt så langt som til Sumatra, 2500 kilometer unna. Fjellet var dekket av enorme skyer, og syntes å brenne helt ned til havflaten. I to dager ble himmelen svart og luften kald. Da utbruddet opphørte snudde støvskyene mot vest. Lombok, 20 mil unna, ble dekket av 60 centimeter med aske.

Eksplosjonen utløste omkring fire ganger energien ved 1883-utslippet fra Krakatoa og åtte ganger utbruddet av Vesuv.


I dag er Tambora et 7 kilometer bredt og 1 kilometer dypt krater.

I dag er Tambora et 7 kilometer bredt og 1 kilometer dypt krater.

100 kubikkilometer masse ble slynget ut, og resultatet ble en 1110 meter dyp kaldera, nesten 7 kilometer i diameter.

Rammet hele verden

Tambora sendte så mye aske opp i stratosfæren at det påvirket temperaturen over hele jorden det påfølgende året.

Nord-Amerika, Europa og Asia opplevde betydelig avlingssvikt. Dødstallet av sult og sykdom i verden er vanskelig å anslå, men i en dokumentar fra BBC anslås det at 200.000 mennesker mistet livet bare i Europa.

1816 blir ofte kalt «Året uten sommer».

KALDT: Sommertemperaturen i Europa 1816 sammelignet med normalperioden 1971-2000.

I de sveitsiske alpene, som ble spesielt hardt rammet, falt det snø nesten hver eneste uke sommeren gjennom. Hungersnøden var så stor at myndighetene i Sveits erklærte situasjonen for en nasjonal katastrofe.

Ekstreme stormer og uvanlig mye regn førte til at Europas største elver, deriblant Rihnen, flommet over.

Prisen på hvete, korn, kjøtt, grønnsaker, smør, melk og mel steg kraftig.

I Irland brøt det ut en tyfusepedemi mellom 1816 og 1819. Ifølge dokumentaren fra BBC døde 100.000 mennesker her i denne perioden.

Vulkanutbruddet på Tambora kan ha vært nådestøtet i en lengre periode med nedkjøling. Nyere forskning fra Sør-Dakota State University kan tyde på at nedkjølingen startet fem år tidligere, og Jihong Cole-Dai og hans kolleger har konkludert med at det må ha vært en liknende Tambora-erupsjon så tidlig som i 1809.

KRIGENS KATASTROFER: Goyas «Krigens katastrofer» («Los Desastres de la Guerra») er en serie trykk som ble til mellom 1810 og 1820. Dette trykket skal være inspirert av hungersnøden som rammet Madrid 1811-1812. Vulkanutbruddet på Tambora kan ha vært nådestøtet i en lengre periode med nedkjøling som startet allerede i 1809.

Katastrofen førte til nye oppfinnelser

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, heter det. Og hungersnøden i Europa har resultert i både kulturelle og vitenskapelige nyvinninger.

SKULLE ERSTATTE HESTEN: På grunn av mangel på havre pønsket den tyske oppfinneren Karl Drais ut nye transportmetoder som kunne erstatte hesten. Resultatet over drar du kanskje kjensel på?

Mangelen på havre til hestene, skal ha fått den tyske oppfinneren Karl Drais til å pønske ut nye transportmetoder som kunne erstatte hesten. Resultatet ble oppfinnelsen av dresinen, eller forgjengeren til sykkelen kjent som «veltepetter» i Norge. Dette er de første skrittene mot mekaniske transportmidler.

Forfatterne Mary Shelley og John William Polidori dro med venner på ferie til Sveits sommeren 1816, men ble tvunget til stort sett å oppholde seg innendørs. Ifølge Wikipedia utviklet oppholdet seg til en konkurranse om hvem som kunne skrive den skumleste historien. Dette førte til at Shelley sin berømte bok om Frankenstein mens Polidori skrev «The Vampyre».

I Norge er det ikke rapportert om at 1816 skal ha vært et spesielt kaldt år. Sier litt om temperaturen her til lands ...

ASKE I ATMOSFÆREN: Høye konsentrasjoner av aske i atmosfæren førte til spektakulære solnedganger i årene etter 1815. Kunstneren J. M. W. Turner festet flere av disse synene til lerretet.

Kilder: Wikipedia

Promotion med annonselenker

Her er de billigste strømavtalene

Reisetips med annonselenker

Stor guide: Feriehus i Norge og Europa

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.