Foto: Paul Weaver Mediehuset Nettavisen

10 undervurderte album

Vi har klart å inkludere album du garantert trodde du hatet på denne listen.

Vi visste vi ville irriterte da vi laget listen over de 7 mest oppskrytte albumene noensinne.

Siden vi liker gode inspirasjonskilder, så har vi like gjerne også sett på de albumene vi mener er de mest undervurderte.

Kjeft kan vi få i kommentarfeltet. Det er helt greit. Musikk kan faktisk diskuteres.

U2  - Pop

U2 har i løpet av karrieren beveget seg mellom det fullstendig uinteressante og relativt spennende. Dette albumet er det mest spennende U2 har laget, i hvert fall musikalsk. Likevel er det ett av de albumene som har solgt minst fra gruppen, og mange kritikere regner det som et av deres dårligste album. Noe som er merkelig for et album med så mange gode låter. Ta det fram fra glemselsen igjen, gjerne med remiksene. En liten opptur mens du hører det er å tenke på at dette er albumet Bono liker minst.

Britney Spears - Glory

Den niende studioalbumet til Britney Spears kom i 2016, og fikk vel ikke helt den mottagelsen verken plateselskap eller Britney selv hadde håpet på. Med et par hedelige unntak, slik som Rolling Stone som inkluderte albumet på sin årsbesteliste så ble dette popmesterverket fullstendig oversett. Ta det fram igjen, og fjern bildet av den skoleuniformkledde jenta og hør på det heller som strålende popmusikk. Hennes beste album, og et av de bedre popalbumene de siste ti årene.

Roger Waters - Pros and Cons of Hitch-Hiking

Dette albumet fikk utrolig slakt da det kom. Rolling Stone ga albumet en av fem stjerner (og ble omtalt som en hideous record). Et album med folk som Eric Clapton på gitar, som opprinnelig ble presentert for Pink Floyd som ett av to konsepter som kunne lages da The Wall ble laget. Albumet er både interessant, godt og spennende, og står seg minst like godt som mye annet som har kommet fra Pink Floyd-leiren etter de først gikk hver til sitt etter The Final Cut (som muligens også kunne vært på listen). Greit nok at det er pretensiøst som lite annet, men hva forventet man av Waters?

Led Zeppelin - Presence

Det er liksom greit å ikke like dette albumet siden det var så store problemer innad i bandet da det kom, og kanskje fordi at albumets innspilling var en av de sterkest medvirkende årsakene til at Led Zeppelin ble oppløst. Muligens er det at dette er ett av de mest rocka albumene til Zeppelin med trøkk og fart, uten så mye prog at mange vil påstå at de misliker det eller kalle det svakt. De tar feil. Dette er Zeppelin på høygir, og meget bra. Kanskje ikke noe for fotformsko-fansen, men for alle som liker rock er dette innafor som en øl i solveggen.

Black Sabbath - Sabotage

Coveret er ett av de dårligste i rockehistorien, og det er også et album som mange fans - av Black Sabbath og metal - mener er særdeles middels. De tar feil. Dette er et strålende album med svært gode låter, en produksjon som sitter og Ozzy på sitt beste. Lite funfact er at oppvarmingsbandet for Black Sabbath på turneen var ingen ringere enn Kiss. Til ettertid: Am I Going Insane er en av de beste Sabbath-låtene. Kjør debatt.

Kiss - Music from "The Elder"

Det er bare ett album av Kiss som ikke har fått gullplate. Det er dette. Deres beste album. Greit nok, det er kvasirockere som er høye på seg selv som lager konseptalbum med fyren fra The Wall som hjelp. Greit nok, det er ikke mange låter med mye rockefot. Eller, vent litt. Har du hørt det deilige riffet på I? Har du hørt om igjen Mr. Blackwell? Har du virkelig lyttet til Dark Light? Frehley på sitt beste? Gjør det igjen. Dette albumet fortjener mange flere sjanser, selv med Fanfare. Som vi bør glemme.

Bruce Springsteen - Tunnel of Love

Stakkars Bruce. Han ble forelsket. Og skrev et album om det, og så skrev han om at alt ikke var så kult. Et introvert album om kjærlighetsproblemer var ikke det folk forventet og ville ha, men dette er kanskje hans nest beste album etter Nebraska. Bare ikke se musikkvideoene igjen. Kanskje var det at så mange menn som likte Bruce, og menn... følelser... ja, du vet.

Beatles - Let it Be

Hatet mot dette albumet skyldes i stor grad produksjonen som Phil Spector la på, og det faktum at det var slutten. Samtidig er det et strålende album med låter av høyeste klasse (Get Back, Across the Universe, Let it Be og The Long and Winding Road). Nakenversjonen som kom noen år etter er ikke så god, samme hva superfans vil påstå.

Metallica - St. Anger

Stakkars Metallica. Da dette albumet kom var det in å hevde at de hadde mistet det meste. Ja, de hadde mistet det overproduserte pophelvetet de hadde drevet med i metallens navn og laget heller et rockelalbum. Dette er sinne fra bunnen av og var gruppens beste siden Ride the Lightning da det kom. Bare så synd at for mange kvisetryner forventet mer popmetal.

Marvin Gaye - Here, my Dear

Da Marvin Gaye ble skilt ble dommen at han skulle lage et album, og at alle pengene skulle gå til hans kone. Det ble dette albumet. Kritikerne slaktet det fra ende til annen, og det solgte ingenting. Et merkelig album, som kanskje er hans beste er historiens dom.

Er du enig? Mangler det noen på listen? Fyll ut kommentarfeltet!

Promotion med annonselenker

Se Cornelis Elander jakte på Baywatch-babes

Promotion med annonselenker

Se Cornelis Elander jakte på Baywatch-babes

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.