Foto: Harvest.as

LEIRBÅLET

Kvinne mot naturen

Om hvorfor jeg elsker (og hater) naturmannen.

DAMA TIL NATURMANNEN: Lene Julsen er født i 1983. Hun er sarping, journalist, lærer i Groruddalen – og dama til Naturmannen. Noe som ikke alltid er lett. I flere år har hun levd i spenningsfeltet mellom byliv og bark, og hun kan fortsatt ikke fatte hvorfor den største trusselen mot hennes forhold er – naturen.

Folk spør meg om jeg fortsatt er sammen med Naturmannen. «Ja, Naturmannen er fortsatt min», sier jeg, og vet idet jeg sier det at jeg må tillegge, «i den grad man kan kalle en Naturmann sin.» For etter fire år i spenningsfeltet mellom byliv og bark, har jeg fremdeles ikke forstått det. Forstått hvordan den største trusselen mot mitt forhold kan være - naturen.

LES OGSÅ:
Bløffen om digital kompetanse
Opp med Down
Jeg tilgir aldri Gro Harlem Brundtland

For nå har han gjort det igjen. Pakket sekken. Han gir seg over hvor liten plass den nye dunjakka fra Mountain Hardwear tar, og jeg biter i meg en kommentar om at å kjøpe en tynn, liten drittdunjakke til tre tusen spenn, det er liksom greit, men at jeg kjøper meg et par nye høstsko, det er liksom unødvendig. Han står i døra med den mosegrønne fleecen og det barnslige smilet som han etter beste evne prøver å tvinge til å forsvinne fordi han vet at jeg er grisevill for at han drar. Er det riktig at han skal holde tilbake lykken fordi jeg hater at han stikker? Er det kjærlighet? Kvelden før kaller jeg ham en jævla egoist etter at han har plystret og skramlet med kokekar og klatrekarabiner. For å inkludere meg, fordi det har jeg sagt at han skal gjøre hvis dette skal funke, vil han gjerne ha meg med i vurderingen om han bør glide fjellskia eller ikke, og om hvorvidt han skal investere i en 50 liters sekk da han synes 40 literen blir for liten og 60 literen for stor. Inne i meg tenker jeg, fuck femtiliteren, fuck meg i stedet. Hold deg hjemme, din alpegutt!

Meg mot naturen. Det er en kamp jeg aldri kan vinne.

For, alt jeg vil er at han skal være hjemme, alt han vil er å dra.

Hva var det jeg egentlig trodde? At min tilstedeværelse skulle gjøre Kilimanjaro, Store Skagastølstind og Haute Route mindre interessante. Jeg føler meg i samme kategori som de damene som sender frierbrev til høyrisikofanger. Beste ordet for det, det eneste ordet for det, er najv, som bestemor sier. Med vekt på j-lyden.

Meg mot naturen. Det er en kamp jeg aldri kan vinne. Om jeg har en aldri så fin timeglassfigur. Er det kanskje derfor jeg blir?

LES OGSÅ: Hva bestefar lærte meg

Han vil ikke snakke piss med naboene, han vil høre fuglene kvitre, en melodi han liker langt bedre enn hekkesnakk og snømåke-problematikk. Han tar seg gjerne en varm dusj, men ingenting er som et kaldt tjern.

LES OGSÅ: Skal vi bli i Oslo eller flytte hjem?

Kunne han ikke bare vært en snekker, tenker jeg. En som datt kroppssliten inn entreen fredag ettermiddag luktende av sagflis og termoskaffe. En som sparket av seg verneskoa, tørket seg over pannen med kraftige never som tidligere på dagen hadde vært med på å bygge et hus. En som gledet seg til en dusj, til kvelden - og til de to neste dagene. Fordi dem skulle han tilbringe mest mulig hjemme. Grave i gården, preke med naboene, ta en svipptur i butikken for å raske med seg det som står på handlelisten, pluss en sixpack til avkjøling, glede seg til middag og dessert, biff, bernaise, bayer – og bolling. Dama var som regel alltid klar på lørdager. Litt rødvin og she’s on fire. Sukk, kunne han ikke bare vært en snekker.

Naturmannen kaller gjerne en spade for en spade, men grave gidder han ikke. Aller minst på en lørdag. Nå står han i giv akt i døråpningen til roterommet. Rommet som da vi kjøpte leiligheten skulle bli et lyst, delikat gjesterom med florlette gardiner og bondebrisk, men som nå ser ut som klatreavdelingen på Sportslageret. Overnatte kan du ikke, men har du lyst til å rappellere ned til naboen i første er det mulighet for det. Vi har alt du trenger av utstyr til en trygg ferd ned husveggen, tauet som ligger mellom sengetøyet i det øverste skapet ryktes å være det beste av sitt slag, men jeg hadde ikke gjort det, rett og slett fordi naboen er en kødd. Men han er i det minste hjemme.

OPPGJØR MED MATHIPSTERNE: Jeg orker ikke mer kortreist kål

Haute route

 

En rute (med mange variasjoner) som kan følges til fots eller på ski mellom Chamonix i Frankrike og Zermatt i Sveits. Haute Route består i dag av et nettverk med godt merkede stier som holder seg under 3.000 meter og som ofte svinger innom de lokale landsbyenes populære fjellhytter og hoteller. Ruten gjennomføres på ca. 12 dager til fots eller ni dager med ski.

Kilde: Wikipedia

Naturmannen vil ikke være hjemme. Han vil ut. Han vil ikke bruke trærne til snekring, han vil klatre i dem. Han vil ikke gå hjemme i dørene, han vil bryte seg gjennom dem og løpe langt vekk, til det blir grønt og øde. Han vil ikke snakke piss med naboene, han vil høre fuglene kvitre, en melodi han liker langt bedre enn hekkesnakk og snømåkeproblematikk. Han tar seg gjerne en varm dusj, men ingenting er som et kaldt tjern.

All fornuft sier at det er en snekker jeg skulle valgt, men jeg endte opp med fjellklatreren, teltliggeren – naturmannen, som gjerne knuller, men som driter i kosen - og med en leilighet som ligner mer på en base camp enn et hjem.

Du kan si jeg har skaffet meg et stort problem. Og jeg kan si meg enig. Jeg kunne avsluttet med å si størst av alt er kjærligheten, men det hadde vært jug, for størst av alt er - naturen.

Artikkelen er først publisert på harvest.as. Les også: 

Lykken er kroppsarbeid

Lekne barn lærer best

Roadtrip midt i livet

Slik lager du deg frokost ute

Shopping med annonselenker

30% rabatt på stilfull solskjerming

Promotion med annonselenker

Salget du ikke må gå glipp av!

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.