BLIR STEINET: Soraya (Mozhan Marnò) på vei til sin død.
BLIR STEINET: Soraya (Mozhan Marnò) på vei til sin død. Foto: Scanbox

- Ekte steining er langt verre

Det tok regissøren av «The Stoning of Soraya M.» seks dager å spille inn den voldsomme scenen.

(SIDE2:) I 1994 ga den franske journalisten og forfatteren Freidoune Sahebjam ut boken «The Stoning of Soraya M.».

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

Den bygget på historien han selv ble fortalt da han som journalist reiste gjennom Iran og den satte søkelyset på behandlingen av kvinner i Iran etter at Sjaen hadde falt. Selv om boken kan sies å være veldig svart-hvitt, så var historien sann.

Ville gifte seg med en annen
Soraya M. var en ung firebarnsmor som opplevde at ektemannen falt for en 14 år gammel jente. Soraya nektet å gå med på skilsmisse, selv etter press fra de lokale mullaen. Men så fant de en løsning der hun kunne tjene litt egne penger ved å jobbe for en enkemann i landsbyen. Ektemannen var imidlertid heller ikke lysten på å betale underholdningsbidrag for en eks-kone og to døtre, så han benyttet den nye ordningen til å anklage henne for utroskap.

Ved å piske opp stemningen i landsbyen mot henne, får han både menn og enkelte kvinner på sin side. Og Soraya blir steinet til døde.

Historien ble fortalt Sahebjam av Sorayas tante, Zahra «slik at han kunne fortelle hele verden om den dagen djevelen kom til landsbyen». Zahra var en den tidligere borgermesterfruen som hadde hatt stor makt i landsbyen før presteskapet overtok styret , og hun brukte den til å spre historien om Sorayas død på bekostning av sin egen sikkerhet.

- Utfordringen var å gjøre bifigurene til mer hele mennesker. For eksempel så var de fleste mannlige skikkelsene nærmest endimensjonalt onde. Vi skrev dem mer helhetlige, spesielt kanskje borgermesterens tvil kommer bedre frem, sier regissør Cyrus Nowrasteh til Side2.

- Burde ikke være kontroversiell
Ikke uventet ble boken forbudt i Iran, men filmen skal vises i flere land i Midtøsten der steining stadig er under debatt.

Cyrus Nowrasteh har bodd i Iran som barn og snakker språket, men jobber i dag innen film og TV i USA, mest som produsent og manusforfatter.

SE VIDEO AV THE STONING OF SORAYA M.

«The Stoning of Soraya M.» har skapt både sterke positive og negative reaksjoner. Men Nowrastehs holdning er klar.

- Jeg synes faktisk ikke dette burde være en kontroversiell film. Jeg synes verden er blitt gal når man sier at steining ikke skal kritiseres fordi det er en del av dette folkets kultur, sier han.

Regissøren sier han har opplevd støtte fra folk han ikke trodde ville like filmen og mindre støtte fra andre grupperinger han var sikker på ville støtte ham, som enkelte menneskerettighetsforkjempere for kvinner.

Han mener mye av den negative kritikken bunner i en frykt for at filmen skal virke fordømmende på alle muslimer. Og andre er redde for å virke fordomsfulle overfor en kultur man ikke helt forstår seg på.

- Zahra, Soraya og de fleste personene i «The Stoning of Soraya M.» lever et liv omsluttet av sin egen tro. Men i en tid da makten skiftet fra det sekulære til presteskapet, var det plutselg nye levemåter å rette seg etter, sier han.

Ingen kritikk mot Islam
- Dette er ingen film mot Islam. Men den er heller ikke for Islam. Den er først og fremst mot steining som straff. Og den handler om hvordan noen mennesker perveterer religionen for å mele sin egen kake. Den handler ikke om alle muslimer, alle iranere eller alle muslimske kvinner. Den handler om det som skjedde med Soraya M, sier Nowrasteh til Side2.

Det er et faktum at de fleste som dømmes til døden ved steining rundt omkring i verden er kvinner. Filmskaperen er klar på at han ville vise steiningsprosessen, og sier at han vet at scenene er veldig ubehagelige.

- Jeg tror ikke så mange er klar over det rituelle aspektet rundt en steining. Det er steiningsscene i «Drageløperen», men der blir personen truffet av en stein og dør. Det er veldig antiseptisk. Steining er ikke antiseptisk. Jeg har sett opptak av det og jeg kan si at ekte steining er langt verre enn det min film viser, sier han.

«Soraya M.» gjenspeiler et Iran på vei inn i et nytt politisk klima på 1980-tallet. Cyrus Nowrasteh synes det er betimelig at filmen kommer nå i kjølvannet av demonstrasjonene i Iran der både menn og kvinner viste hva de mente om det politiske styret.

Kritiserte Clinton
Som filmskaper er han vant til kontrovers. I 2001 skrev han på bestilling fra det store TV-selskapet CNN miniserien «Path to 9/11». Kort fortalt var den en fiksjonalisert beretning om alle tegn til gryende terror i USA i årene før 9/11. De årene styrte Bill Clinton USA, og han og hans støttespillere likte dårlig bildet av regjeringen som ble tegnet. Samtidig ble ABC og Nowrasteh beskyldt for å være lemfeldige med fakta fra granskningsrapporter.

Filmskaperen ble også beskyldt for å være høyreorientert i et Clinton-vennlig Hollywood. Serien ble en megasuksess seermessig.

- De fleste reaksjonene på miniserien kom før noen hadde sett et avsnitt av den. Jeg fikk drapstrusler. Det hele var ganske intenst. Kritikerne den gang har imidlertid ikke sagt et ord om «Soraya M.» Og faktisk har kritikken jeg har fått for «Soraya M.» vært som en lett bris i forhold til stormen rundt «Path to 9/11», ler han.

«The Stoning of Soraya M.» blir vist under Film fra Sør-festivalen. Den har ordinær premiere 23. oktober.

Promotion med annonselenker

Nå gjør du kupp på lykter og lys til bilen

Promotion med annonselenker

Black Friday hos Boozt er i gang!

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.