UHYRE KOMPLISERT: Valgsystemet i Norge har en uhyre komplisert struktur. Den bakenforliggende logikken er såpass komplisert at det er nesten umulig å forstå for annet enn eksperter.
UHYRE KOMPLISERT: Valgsystemet i Norge har en uhyre komplisert struktur. Den bakenforliggende logikken er såpass komplisert at det er nesten umulig å forstå for annet enn eksperter. Foto: Stortinget

#faktasjekk

Du vil neppe tro hvordan valgsystemet i Norge egentlig fungerer

De som bor i Alta er dobbelt så mye verdt som dem i Horten.

Et grunnleggende prinsipp for demokratiet er at «flertallet bestemmer», og det er vel slik at en stemme er en stemme uansett om en bor i Oslo eller i Alta?

Det korte svaret på det er: Nei.

Valgsystemet i Norge har en uhyre komplisert struktur der den bakenforliggende logikken er såpass komplisert at det er nesten umulig å forstå for annet enn eksperter. Den tekniske måten stortingsrepresentanter  velges ut på, beskrives i et 31 sider lang notat som de færreste vil forså.

Grunnlovens paragraf 57

 
Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge, fastsettes til 169.

Riket inndeles i 19 valgdistrikter.

150 av stortingsrepresentantene blir å velge som distriktsrepresentanter og de øvrige 19 som utjevningsrepresentanter.

Ethvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat.

Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge fra hvert valgdistrikt, bestemmes på grunnlag av en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt dets areal, når hver innbygger gir 1 poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Beregningen blir å foreta hvert åttende år.

Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdistrikter og stortingsmandatenes fordeling på valgdistrikter fastsettes ved lov.

(Paragrafen er revidert en rekke ganger, sist i 1984, 1988, 2003 og 2014)

Kandidater fra 19 fylker - i to kategorier

På et mer overordnet nivå er det derimot enklere: Stortingets 169 mandater velges inn på følgende logikk:

  • 150 representanter velges inn direkte fra hvert fylke (distrikstmandater)
  • 19 representanter - én fra hvert fylke - er «utjevningsmandater»

Hensikten med utjevningsmandater er, som navnet tyder på, å få en mandatfordeling som stemmer mer med partienes totale oppslutning på landsbasis. I fylker som har få direkte mandater, hadde det ellers vært veldig mange stemmer som hadde "gått tapt" uten utjevningsmandater.

For å kjempe om disse ekstra plassene, må et parti komme over sperregrensen på 4 prosent oppslutning på landsbasis.

For de små partiene kan forskjellen 3,9 og 4 prosent oppslutning være en tre-firedobling av antall mandater på Stortinget.

Hvor mange mandater fra hvert fylke?

Men måten hvert enkelt fylke får tildelt mandater på Stortinget, er et av de mest omdiskuterte demokratiske debattene vi har i Norge.

Den gang statsministerkandidat Erna Solberg avla sin stemme under valget i 2013.

Det er nemlig ikke slik at alle stemmer i Norge er like mye verdt.

Stortinget har nemlig bestemt at en kvadratkilometer areal (inkludert havområder), er nesten like mye verdt som to innbyggere.

Store fylker med få innbyggere får dermed mer makt sammenlignet med små fylker med mange innbyggere.

Utregningen er som følger:

  • (Antall km2 * 1,8) + folketall = Fordelingstall

For Stortingsvalgene i 2013 og 2017 er dette utregningen som legges til grunn:


Oversikten viser hvordan utregningen er av mandater ved Stortingsvalget til høsten.

Oversikten viser hvordan utregningen er av mandater ved Stortingsvalget til høsten.


Mens areal nesten ikke betyr noe rundt Oslofjorden, er areal viktigere enn befolkningen i Finnmark.

Mens areal nesten ikke betyr noe rundt Oslofjorden, er areal viktigere enn befolkningen i Finnmark.

Personer i nord dobbelt så mye verdt

Den praktiske konsekvensen av dette, er at en person som bor i Kirkenes er verdt over dobbelt så mye som en person bosatt i Tønsberg. De som bor i Alta, er verdt over det dobbelte av noen som bor i Oslo.

Eller sagt på en annen måte: En stortingkandidat i fylker som Oslo, Akershus, Vestfold og Rogaland trenger over dobbelt så mange stemmer, sammenlignet med en kandidat i Finnmark.


Innbyggerne som bor i Alta (til venstre) har over dobbelt så mye makt som de som bor i Horten (til høyre). Det er politisk bestemt forskjellsbehandling.

Innbyggerne som bor i Alta (til venstre) har over dobbelt så mye makt som de som bor i Horten (til høyre). Det er politisk bestemt forskjellsbehandling.

Nord får makt fra sør

Resultatet er at befolkningen i Sør-Norge overfører makt til Nord-Norge. Alle de tre nordligste fylkene får en betydelig overrepresentasjon på Stortinget, på bekostning av fylkene i Sør-Norge.

Verst går det ut over Oslo og Akershus som begge får to færre mandater enn de skulle hatt om befolkingen alene var avgjørende.


Det venstre kartet viser faktisk mandatfordeling på Stortinget - kartet til høyre viser hvordan det burde vært hvis en stemme var verdt like mye i hele landet.

Det venstre kartet viser faktisk mandatfordeling på Stortinget - kartet til høyre viser hvordan det burde vært hvis en stemme var verdt like mye i hele landet.

Et mindretall kan få flertall

Mange har rynket på nesen over at både George W. Bush og Donald Trump kunne vinne valget i USA, selv om de ikke hadde et flertall av stemmene.

Det samme er ganske vanlig i Norge:

Da Jens Stoltenberg vant valget i 2005, og kunne danne en flertallsregjering sammen med SV og Senterpartiet, var det uten at de hadde et flertall av stemmene i ryggen:


Resultatet for Stortingsvalget i 2005.

Resultatet for Stortingsvalget i 2005.

De tre partiene som kunne godskrive seg flertall i Stortinget, hadde bare 48 prosent av stemmene i ryggen. 52 prosent stemte på andre partier. Nesten samme tall var gjeldende ved valget fire år senere.

Tar man med alle de som hadde stemmerett, men valgte å ikke benytte sin stemme, så resultatet slik ut:


I Norge trenger man ikke støtte fra mer enn drøyt 1/3 av de stemmeberettigede for å kunne danne flertall.

I Norge trenger man ikke støtte fra mer enn drøyt 1/3 av de stemmeberettigede for å kunne danne flertall.

Ved valget i 2013 klarte derimot Høyre, Frp, Venstre og KrF sammen å skaffe seg et flertall som utgjorde 53,9 prosent av alle stemmer.

Norges maktsentrum bruker ikke makten

22-25 prosent av alle stemmeberettigede i Norge, benytter ikke sin stemmerett når valgdagen kommer. Deres stemme blir dermed ikke hørt når Stortinget og regjering settes sammen.

I 2013 var det hele 805.965 personer (22,6%) med stemmerett som valgte å ikke stemme.

Om alle disse hadde valgt å stemme på samme parti, ville de vært nesten like store som Arbeiderpartiet.  Norges største parti fikk nemlig bare 24 prosent av alle mulige stemmer ved forrige valg.

Legg forøvrig merke til at en stemme på et parti som ikke får inn en representant på Stortinget, i sin helhet er bortkastet - i alle fall i den forstand at de ikke får uttelling når mandater skal utdeles.

Legger man sammen alle alle "bortkastede" stemmer og hjemmesittere i 2013, var de sammen flere enn som stemte Arbeiderpartiet.

De bortkastede stemmene, kunne dermed vært Norges største parti.

Promotion med annonselenker

Se Cornelis Elander jakte på Baywatch-babes

Promotion med annonselenker

Se Cornelis Elander jakte på Baywatch-babes

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.