Historie

(Wikimedia Commons)

Den utslettet én million mennesker

Katastrofen er en av historiens verste.

Hungersnøden i Irland varte bare i fire år, fra 1845 til 1849. Likevel kostet den én million mennesker livet. Det er om lag tolv prosent av befolkningen.

Les også: Jorden var dager unna katastrofe

Ytterligere én million flyktet til Storbritannia, USA, Canada og Australia. Samlet sett ble den irske befolkningen redusert med én fjerdedel.

Hungersnøden ble forsterket av faktorer med økonomisk, politisk og religiøs bakgrunn, men den direkte årsaken kom av en sykdom på potetavlingene. En parasitt angrep potetene og ødela den primære matkilden for mange irske familier.

Les også: Japan har et sexproblem - og det er en tikkende bombe for verden

TIL MINNE: Disse utmagrede figurene på gaten i Dublin forteller sin tydelige historie om katastrofen som kostet én million irer livet på midten av 1800-tallet.

Det er bredt akseptert at sykdomsfremkalleren var en plantesykdom kalt tørråtesopp, en spesiell type sopp som kom fra Amerika med et lass poteter.

Men først i senere år, mer enn 160 år etter katastrofen, har forskere klart å sette fingeren på nøyaktig hvilken stamme av tørråtesopp som forårsaket massedøden.

Les også: Kvinner og barn sist!

Forskere innen eksperimentell biologi ved Max Planck-instituttet har analysert potetplanter som har vært døde i så mye som 170 år. Ved å bruke en hittil uprøvd metode, klarte gruppen å hente ut DNA til tørråtesoppen.

ULEVELIG: Disse illustrasjonene beskriver hungersnøden i Irland og emigrantene som forlot hjem og familie. Totalt døde og flyktet to millioner mennesker.

Nyoppdagelse

Frem til nå har vitenskapen trodd at det er tørråtesoppslekten US-1 som var dødbringeren, men de tyske forskerne mener at det ikke stemmer.

Isteden har forskerne funnet en helt ny stamme. Den har fått navnet HERB-1. HERB-1 er nært beslektet med US-1, og forskerne tror HERB-1 ble erstattet av US-1 etter at synderen ble utslettet.

Det skal ha vært første gang man har klart å dechiffrere kromosomsettet til en plantesykdom fra døde planter, og forskergruppen håper metoden kan få betydning i fremtiden.

- Disse funnene vil hjelpe oss stort med å forstå dynamikken i utviklingen av sykdomsfremkallere, sier en av forskerne til popsci.com.

Les også: De største forsvunne skattene

Befolkningen sank i 70 år

Ifølge Wikipedias omfattende artikkel om hungersnøden i Irland, kom katastrofen i en periode hvor det britiske imperiet var i sterk utvikling.

Sultkatastrofen hadde en ødeleggende effekt på Irland og preget landet i generasjoner fremover. Irlands befolkning fortsatte å synke de påfølgende 70 år og stoppet ikke før befolkningen var bare halvparten av hva det hadde vært før katastrofen.

I den vestlige delen av Irland ble ikke befolkningen stabilisert før i 2006, over 160 år etter nødsårene.

TRAGEDIE I TRAGEDIEN: 30. mars 1949 kom to inspektører fra fattigkassa til den vesle byen Louisburgh for å undersøke om mottakerne av fattighjelpen virkelig trengte hjelp. Av en eller annen grunn fortsatte inspektørene forbi Louisburgh til en jakthytte rundt 20 kilometer unna byen. Her annonserte inspektørene at alle som ville ha hjelp, måtte infinne seg på hytta innen klokken 07.00 neste morgen. Hundrevis av utsultede og desperate mennesker måtte gi seg i kast med den utmattende turen, i elendig vær. En rekke mennesker, deriblant barn og kvinner, døde langs veien. Hendelsen er kjent som Dooloughtragedien.

Grusom behandling

Landbruket i Irland var preget av store jordegodseiere som leide ut mindre bruk til leilendinger. Jordeierne bodde vanligvis i London og kom av og til til Irland for å innkreve jordleien.

Det ble produsert mye kjøtt og meieriprodukter som for en stor del ble eksportert til England for å skaffe penger til å betale jordleia.

Poteter ble dyrket til leilendingenes eget kosthold.

Da potetavlingene sviktet, ble kjøtt og meieriprodukter fremdeles eksportert til England mens leilendingene og deres familier sultet.

Mange familier opplevde å bli kastet ut fra hus og dyrket mark på grunn av manglende betaling av jordleie. Denne historien er en viktig faktor i irenes motstand mot engelskmenn og England.

Hele resultatet av forskningen skal publiseres i et kommende nummer av tidsskriftet «eLife».

Kilde: Popular Science.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Promotion med annonselenker

Sommerfavorittene på designersalget

Reisetips med annonselenker

Dette bør du vite før du leier bil i sommer

Blogg.no

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

Les også


Til Nettavisen Til Side3

Redaktør: Lars Wærstad - Telefon: 02060

Ansvarlig redaktør: Gunnar Stavrum

Ønsker du å annonsere på Side3? Klikk her

Ansatte: http://blogg.nettavisen.no/category/ansatte/

Personvernpolicy

Informasjonskapsler (cookies)