Foto: Håkon Bonafede Vi Menn

Bare spøkelsene er tilbake

Den atomsikre ubåtbasen Olavsvern kunne gjort enhver Bond-skurk grønn av misunnelse.

Det var her marinens ubåter bunkret og lastet om bord skarpe torpedoer før de dro ut på tokt under Den kalde krigen. Her på Olavsvern hadde også de norske og allierte Nato-fartøyene en trygg havn inne i fjellet hvis de trengte reparasjoner og ettersyn mens de var på tokt i Nord-Norge.

Den siste ubåten som søkte tilflukt inne i det atomsikre fjellanlegget før det ble nedlagt, var KNM Uthaug i desember 2008.

De siste tre årene har den tidligere topphemmelige marinebasen stått tom. Siden i fjor sommer har den vært til salgs.

Nå kan hvem som helst som blar opp 100 millioner kroner* kjøpe hele forsvarsanlegget bestående av 1000 dekar landområde, 15 000 kvadratmeter bygningsmasse i dagen og 25 000 kvadratmeter med tunneler og verkstedhaller inne i fjellet, inkludert en atomsikker ubåtdokk.

Det siste bygget som ble ferdigstilt før nedleggelsen, var befalsforlegningen. Fire etasjer med enkeltrom og suiter med hotellstandard. Det tomme bygget kunne vært solgt og satt i drift i morgen, men prosjektleder i Forsvarsbygg Skifte eiendom, Frode Karlsen, forteller at det kun er aktuelt å selge hele anlegget samlet på rot.

Hvem som kunne tenke seg å kjøpe en hel marinebase som i sin tid kostet tre milliarder å anlegge, vil han ikke si noe om. Men det har vært mange interessenter og forslagene til bruk har vært kreative, forteller Karlsen.

Han holder kortene tett til brystet på spørsmål om noen av de eventuelle kjøperne har egen ubåt, og kommenterer heller ikke om noen av kjøperne har til hensikt å ta over hele verden.

Da det ble kjent at Olavsvern var til salgs, lagde den engelske avisen Daily Mail et poeng av at fjellanlegget måtte være perfekt for en ekte James Bond-skurk, for eksempel Blofeld som hadde hovedkvarteret sitt inne i en vulkan i filmen «James Bond i Japan».Uansett har Frode Karlsen god tro på at det blir solgt i løpet av rimelig tid.

Saftig strømregning

Vi besøker anlegget i Ramfjordnes en grå januardag. Et par mil sør for Tromsø fortsetter vi noen kilometer inn på en grisgrendt vei ved Ramfjordnes, runder den siste svingen og møter en stengt gitterport og en forlatt vaktbu.

Skiltene med fotografering forbudt står der fortsatt, men ingen uniformer er i sikte. Driftstekniker Ole Iversen slipper oss inn, og viser vei til det aller helligste: Inngangen til fjellanlegget.

Sammen med kollegaen Asgeir Johansen og driftsleder Ola Kvammen har han hatt ansvaret for at den forlatte basen ikke forvitrer.

Bare strøm og driftsutgifter og et minimum av vedlikehold krever seks millioner kroner i året.

– Her inne ligger temperaturen på 7–8 grader hele året uten oppvarming, forteller Kvammen, mens vi kjører innover i fjellet. Lyset slår seg på automatisk foran oss i den endeløse tunnelen, og slukker seg bak oss, et tiltak for å holde strømregningen nede.

– Noen fyringsutgifter blir det også. Vi har valgt å løfte temperaturen til 10–12 grader for å holde fuktproblemene i sjakk. Det kan gjøre uopprettelig skade, legger han til.

Ubåtdokk

Så åpenbarer selve dokken seg. Et ni meter dypt, 11 meter bredt og 300 meter langt basseng som fører ut i fjorden gjennom stålportene i motsatt ende.

– Ingen plassproblemer, nei. Husker at det lå seks MTB-er og en ubåt her samtidig ved en anledning, forteller Iversen.

Nå er det bare inspeksjonsjolla til de tre som har hele dokken for seg selv. Tre dypvannskaier kan dess-uten håndtere skip av hurtigrutestørrelse uten problemer.

Her inne holdt et helt lite samfunn til da basen var operativ. Iversen og Johansen husker at 100 mann kunne være innom fjellet hver dag de siste årene før nedleggelsen.

Nå kjennes det litt spøkelsesaktig ut å vandre fra den ene tomme verkstedhallen til den andre, som om selve fjellet bærer på mange hemmeligheter fra den kalde krigen.

Følelsen blir ikke mindre når vi får øye på plaketten som er festet til fjellveggen inne i dokkanlegget. Her i dokkbassenget druknet sjefen for den britiske marinejegerstyrken Special Boat Service under en dykkeøvelse i 2005.

Lyden av spøkelser

Stadig vekk går alarmen mens vi vandrer rundt. Men det er ikke 3. verdenskrig som har brutt ut.

– Støv på sensorene, forklarer Iversen. Vi har nettopp vært innom basens egen trykkammeravdeling, rusler innover tunnelen, og åpner en ny dør inn til operasjonsrommet.

Her virker det som om det var aktivitet inntil nylig. Alt sensitivt utstyr er plukket vekk, men på kartveggen står fortsatt marinefartøyenes navn og posisjoner tegnet opp slik de var den siste dagen før nedleggelsen.

At stemningen var trykket på slutten, er de tre enige om.

– Vi skjønte hvor det bar et år i forveien trass iherdig innsats fra lokalsamfunnet. Prosessen med å pakke seg ut gikk inn på de fleste. For mange var det jo ikke andre jobber i Forsvaret i denne landsdelen, forteller Ole Iversen.

For ham er dette den 10. plassen i Forsvaret han har vært med på å nedlegge. Garnisoner og kystfort, listen er lang.

– Føles det ikke litt vel ensomt å jobbe her inne helt alene til tider?

– Stol på meg, vi er ikke alene her inne. Det er mye lyder i anlegget, og følelsen av folk sitter igjen i veggene, svarer Ole Iversen halv for spøk, halvt alvorlig.

* I februar 2013 ble det kjent at anlegget var solgt til private næringsdrivende for 38 millioner norske kroner.

Denne artikkelen er først publisert på vimenn.no. Les også:

Ligaen der jenter spiller fotball i undertøyet

Norsk politi torturerte nordmenn

Norges ukjente eventyrere

Promotion med annonselenker

Pulsklokker: Her får du Polar, Suunto og Garmin billig

Promotion med annonselenker

Det beste tilbehøret du kan kjøpe i høst

Side3 bildeshout

blogg.no

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.