Foto: Scanpix

Målt til 93 km/t i 60-sone - slipper straff

Slipper unna fordi politiet målte feil akselavstand.

En junidag i 2010 suste Nina Rolfstad (21) forbi en fotoboks i Rosentkrantzgata i Drammen. Hun kjørte farens spesialbygde BMW 320i, en bil med toppfart på 280 km/t. Boksen målte henne til 93 kilometer i timen i 60-sonen.

Aktor la ned påstand om å ilegge Rolfstad en bot på 8000 kroner eller fengselsopphold i 16 dager, i tillegg til å frata henne førerkortet i tre måneder.

Les også: Slik blir nye E18

Feil avstand

Problemet for aktoratets del var at fartsmålingen ble gjort på feil grunnlag.

Basert på bildene fra fotoboksen konkluderte politiet med at akselavstanden var 2,68 meter. Etter at hun ble ilagt forelegget, målte Ninas far Leif Arne Rolfstad akselavstanden til 2,76 meter.

Hvorfor et så stort sprik? Noe av svaret finnes i Autosys.

Les også:

– Kan ikke stole på fotoboksene

Fotobokser blir ofte lurt

Vegvesenet: Fornøyd med fotoboksteknologien

Brukte standard måling

Autosys er et register i Vegdirektoratet hvor man kan søke etter registreringsnummer og finne informasjon om hva slags type motorvogn man søker etter, hvem som eier den, hvilken kommune eieren er bosatt i, når neste EU-kontroll for kjøretøyet skal være, hva som er skyldig i årsavgift og hvilken omregistreringsavgift man må betale ved eierskifte.

Da politiet søkte etter akselavstanden til Rolfstads bil, fant de ingenting. Grunnen var at bilen ble registrert første gang 3. januar 2000, altså på en tid der det ikke var krav om enkeltgodkjenning av bruktimporterte biler.

Akselavstanden ble altså ikke registrert.

Politiet brukte derfor tallene de hadde på standard akselavstand for en BMW 320i 1993-modell: 2,70 meter. De forkastet dermed avstanden på 2,68 meter og brukte 2,70 meters-målingen i rettsaken mot Nina Rolfstad.

Les også:

– Mot et totalt overvåkningssamfunn

Gjennomsnittsmåling på flere veier

Målte selv

Noen måneder etter at datteren ble ilagt forelegget, valgte pappa Rolfstad å redusere akselavstanden.

Han driver firmaet GBL Bildeler i Skotselv, og har lang erfaring med å reparere biler. Han byttet ut de fire bærebruene med «normale» bærebruer, slik at akselavstanden ble redusert til 2,70 meter.

Dette gjorde han for å unngå at bilen ble feilmålt i trafikkontroll på nytt.

Tre kriterier

Nettopp dette ble utslagsgivende i rettsaken.

Det finnes nemlig tre omstendigheter som gjør at man kan slippe bot hvis man blir tatt i automatisk trafikkontroll:

  • At differansen mellom den målte hastigheten på henholdsvis første og andre hjulaksel ikke overstiger 2 km/t
  • At kjøretøyet avfotograferes +/- 40 cm fra fotolinjen (fotosonen)
  • At avstanden mellom den målte akselavstanden og den faktiske akselavstanden ikke overstiger to prosent.

Til tross for at det ikke fantes noen offisiell måling som viste at akselavstanden var 2,76 meter, var det flere faktorer som skapte tvil i forhold til det siste punktet:

For det første hevder Leif Arne Rolfstad, basert på sin egen lasermåling, at bilen hadde en akselavstand på 2,76 meter da den ble knipset av fotoboksen. For det andre sier bildelselgeren Schiedmann Nordborg AS at akselavstanden på denne bilmodellen kan være opp til 2,76 meter. For det tredje bekrefter Mekonomen bilverksted at bakstillingen og bærebruene i front er byttet, slik Rolfstad hevder han gjorde senhøsten 2010.

Les også:

Forskere tenker bare trafikkøkning

Full stans i 34 veiprosjekter

Slipper unna

Retten bemerker at Nina Rolfstad sannsynligvis ikke holdt fartsgrensen da hun ble målt til 93 kilometer i timen, men er altså i tvil om to-prosentskravet.

Dermed slipper hun all straff.

– Jeg er glad for at det ble som det ble. Det tror jeg at alle som blir frikjent for noe slikt blir, sier hun til Teknisk Ukeblad.

– Føler du at rettferdigheten seiret i denne saken?

– Jeg slapp straff og slapp å gi fra meg lappen i tre måneder, så ja, det gjør jeg, sier hun.

Glad

Også pappa Rolfstad er glad for at det gikk som det gikk.

– Vi har jo funnet ut hva som er svakheten i fotobokssystemet. Det er galt at vi må gå til advokat for å løse denne feilen, sier han.

– Hun fikk ikke gått i lære før dette var avgjort, så det det var en stor belastning dette her. Det at hun måtte vente så lenge på et svar (domsavsigelsen kom 16. mai, journ. anm.) følger henne hele livet. Derfor krever vi en halv million i erstatning, sier han.

Denne artikkelen ble først publisert på TU.no. Les også:

Norge sett fra veien i 300 år

Lavangsdalen får midtrekkverk

Motorsyklister til kamp mot vaier

Blogg.no

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

BIDRA I DISKUSJONEN

comments powered by Disqus

Les også


Til Nettavisen Til Side3

Utgavesjef: Lars Wærstad - Telefon: 21 00 60 48

Ansvarlig redaktør: Gunnar Stavrum

Ønsker du å annonsere på Side3? Klikk her

Ansatte: http://blogg.nettavisen.no/category/ansatte/