PROSTATAKREFT er den kreftformen som rammer flest menn, og flest totalt i Norge. Om lag 5000 menn fikk diagnosen prostatakreft i 2014. Om lag 1 av 8 menn vil få påvist prostatakreft i sin levetid, ifølge Kreftregisteret. Her blir en pasient operert for prostatakreft på Edouard Herriot-sykehuset i Lyon, Frankrike. Illustrasjonsbilde.

Menns helse

Foto: JEFF PACHOUD/AFP PHOTO (NTB SCANPIX) PROSTATAKREFT er den kreftformen som rammer flest menn, og flest totalt i Norge. Om lag 5000 menn fikk diagnosen prostatakreft i 2014. Om lag 1 av 8 menn vil få påvist prostatakreft i sin levetid, ifølge Kreftregisteret. Her blir en pasient operert for prostatakreft på Edouard Herriot-sykehuset i Lyon, Frankrike. Illustrasjonsbilde.

- 70 prosent av alle som blir operert for prostatakreft hadde ikke trengt operasjon

Kreftbombe blant menn.

Prostatakreft er en av de hyppigste kreftformene blant menn i verden, og på internasjonalt nivå ligger Norge i toppen når det kommer til tilfeller og dødelighet som følge av kreftformen.

I 2014 var det 4889 menn som ble diagnostisert med prostatakreft i Norge, og tall viser at omlag én av åtte menn vil få påvist diagnosen i sin levetid.

I dag blir diagnose stilt etter en innledende sjekk hos legen. Legen tar en prøve som blir overlevert en patolog. Patologen undersøker prøven og avgjør om prostatakjertelen er såpass utsatt at et kirurgisk inngrep må til.

Selv om overlevelsesprosenten etter inngrepet er høy , er det mange menn som sliter med ettervirkninger av operasjonen.

Lav sexlyst, urinlekkasje og impotens er bare noen av problemene menn kan oppleve.

- 70 prosent blir unødvendig operert

Nå hevder administrerende direktør Anita Tollstadius i det svenske medisinsk-teknologiske selskapet ContextVision at hele 70 prosent av menn som blir anbefalt å utføre en operasjon for å bli kreftfri, aldri var i faresonen for å utvikle en aggressiv og dødelig form for krefttypen.

Med andre ord: De kunne ha sluppet inngrepet.

- Prostatakreft er veldig vanlig hos menn, men noe av det som er så vanskelig med denne kreftformen, er å vite om den er aggressiv eller ikke, sier Tollstadius til Side3.

Les også: Du kan tenke deg til bedre helse

Noen menn lever nemlig med prostatakreft som aldri trenger å behandles og dør med den, mens andre er uheldige og får en aggressiv kreftform som må behandles.

- Problemet i dag er at patologene som avgjør om man må gjøre et inngrep eller ikke, gjør dette basert på bilder av vevsprøver som man studerer under et mikroskop. Å avgjøre om cellene er aggressive eller ikke, er utrolig vanskelig. 70 prosent av dem som operer vekk hele prostata, opereres unødvendig, hevder Tollstadius.

NY TEKNOLOGI: CEO i firmaet ContextVision, Anita Tollstadiu, vil skape nye teknologi som skal forbedre undersøkelser rundt prostatakreft.

Overlege på kirurgisk klinikk på sykehuset i Vestfold, Erik Skaaheim Haug, er kritisk til påstanden om at 70 prosent behandles unødvendig. Overlegen støtter dog Tollstadius påstand om at det er mye overbehandling når det er snakk om prostatakreft.

- Jeg skulle gjerne visst hvor de (ContextVision red. anm) henter tallene fra, men det som er sikkert er at det er en betydelig overbehandling. Hvor stor har jeg ikke sikre tall på. Operasjon har ikke vist å påvirke totaloverlevelsen blant pasientene, men kan ha påvirket sykdomsspesifikk overlevelse hos pasienter med aggressiv sykdom. Overbehandlingen er uttalt og varierer mulig en del mellom land og er mulig verst der man driver mest PSA screening. Undersøkelse av de som faktisk dør av sykdommen viser også at minst halvparten ikke kunne helbredes ved diagnose, forklarer Haug.

Les også: - Tilfeldig sex med en fremmed reddet livet mitt

Skal vi tro ContextVision, skyldes dette i stor grad vanskeligheten av å fastslå om kreftceller i prostata er godartede eller ondartede. Overlege Haug forklarer at utfordringen er nok litt mer kompleks enn så.

- Kreftdiagnosen er nok enklere enn vurdering av aggressivt eller dødelig potensiale i svulsten. Én av utfordringene er ofte å finne flere indikatorer som sier noe om potensialet i svulsten hvor vi i dag bare kjenner noen. Gleason-score har for eksempel vist sterk sammenheng med fare for sykdomsutvikling, men det er riktig at denne er en subjektiv vurdering basert på omforente kriterier, sier Haug.

Les også: Studie: Å bo nær en bar gjør deg lykkeligere

Overlege ved sykehuset i Vestfold og leder for referansegruppen til nasjonal kvalitetsregister for prostatakreft Erik Skaaheim Haug.

Overlegen legger til at de i dag blant annet bruker MR for å oppdage prostatakreft. Resultatene er så langt veldig lovende og har hatt evne til å vise signifikante svulster, men heller ikke dette er et sikkert verktøy.

Sommeren 2015 ble det gjennomført en studie for å undersøke enigheten rundt bedømmingen av bilder av prostata. 13 patologer som alle er spesialister på prostatakreft deltok i undersøkelsen [ESH1] . Ekspertene fikk se 650 bilder av prøver tatt hos menn der bildene viste ulike grader av aggressive kreftceller på en skala fra 1-5. Basert på patologenes anbefaling, vil man ta en avgjørelse om det burde gjøres et inngrep eller ikke. Resultatet var nedslående.

- Kun i fem prosent av bildene hadde alle ekspertene samme oppfatning. Fem prosent! Det er jo katastrofe. Ikke bare fører dette til overbehandling av pasienter med en type operasjon som kan ha mange uheldige seneffekter, men det viser jo også at man kan overse tilfeller der man burde gjort et inngrep, forklarer Tollstadius.

Les også: Forskning - denne sexstillingen er den farligste

Vil forbedre teknologien

Tollstadius forklarer videre at ContextVision arbeider med å forbedre analyseverktøyet og utstyret til dagens patologer.

Dette gjøres ved å benytte seg av såkalt «deep learning», en teknologi der datamaskiner benytter seg av avanserte algoritmer for å komme frem til et svar på egenhånd.

Les også: 1000 kvinner: - Slik ser den perfekte mannen ut

Teknologien gjør at en maskin lærer seg selv en bestemt oppgave - for eksempel oppdage aggressive kreftceller i forbindelse med prostatakreft.

- Se på det som et barns hjerne. Et barn lærer seg at en katt er en katt etter hvert, til tross for at den ikke har sett alle katter i hele verden. Slik fungerer «deep learning» også, forklarer Tollstadius.

Teknologien er fortsatt på utviklingsstadiet, men forskningsmiljøet ser positivt på utviklingen.

Les også: Du vil ikke tro hva denne undersøkelsen avslørte

Haug sier til Side3 at slik teknologi kan bedre sikkerheten når man i fremtiden skal ta alvorlige avgjørelser, for eksempel om et inngrep.

- Det er riktig at informatikk åpner for mulighet for systematisk analysere mønstre innen medisin, og på denne måten bedrer sikkerheten i bedømmingen. Dette har vært benyttet tidligere, blant annet ved vurdering av celleatypi og endring av egenskaper i cellekjerne. For eksempel har Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetessykehus jobbet mye med dette. Her benyttes på samme måte informatisk billedbehandling og analyse til å vurdere kreftsykdommers alvorlighet med gode resultater, og det gjøres også på prostatakreft, forteller Haug.

Banebrytende teknologi

Det anerkjente universitetet, Massachusetts Institute of Technology (MIT), kalte «deep learning» for « banebrytende teknologi » i 2013. ContextVision startet å jobbe med teknologien til bruk i forbindelse med prostatakreft i oktober 2015, og håper å kunne ha et produkt for markedet i 2018. Potensielt vil den kunne spare Helse-Norge for millioner.

- En utfordring i dag er å kunne fastslå med sikkerhet at en pasient har eller vil utvikle prostatakreft med tiden. Et slik program vi arbeider med vil kunne øke treffsikkerheten betraktelig og dermed spare helsevesenet og personell mye ressurser når det kommer til utredning, undersøkelser, inngrep og så videre, sier Tollstadius. Hun legger til at responsen i det medisinske miljøet har vært bra.

Les også: 1 av 3 sover med mobilen

- Leger og patologer ønsker selvfølgelig ikke å bli erstattet av en maskin i fremtiden, men de vil gjerne ha bedre verktøy og hjelp for å kunne utføre jobben sin bedre. Det medisinske miljøet er veldig skeptisk av natur, så det er alltid viktig å kunne vise til tall og studier før man presenterer det videre.

Haug er enig og ønsker prosjektet velkommen.

- Jeg synes dette er et spennende prosjekt som kan ha potensiale til å gi forbedringer innen prostatadiagnostikken som vi klart trenger. Det er imidlertid mye vi ikke vet om prostatakreftens biologi og vi skal være forsiktig med å hevde at 70 prosent er operert unødvendig. Hensikten med prostatakreftbehandling må man imidlertid være bevisst på; 50% av de som dør av dette i Norge er mer enn 83 år gamle (median overlevelse for menn i Norge var nettopp 79,4 år). Også dødelighetstallene er usikre, sier Haug, før han legger til:

Les også: I dette landet har halvparten av den voksne befolkningen ikke sex

- Vi vet imidlertid heller ikke om lokal behandling er tilstrekkelig hos de som virkelig har dødelig sykdom, og om denne diagnostikken vil kunne bedre identifisere dem. Videre er heller ikke kreftsvulster stabile slik at en lite aggressiv svulst kan anta en mer aggressiv form etter hvert. Det betyr ikke at man bør operere for sikkerhets skyld, men kanskje kan dette også bli et bedre bidrag til en tryggere oppfølging av pasienter som man innledningsvis ikke mener trenger behandling.

Firmaet har fått utviklingsstøtte fra EU og arbeider sammen med en framstående forskergruppe i Sveits, for å utvikle teknologien.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook:

Promotion med annonselenker

Ukens tilbud: Leketøyet for store gutter!

Reisetips med annonselenker

Kroatias skjulte perle

Blogg.no

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side3.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

Les også


Til Nettavisen Til Side3

Utgavesjef: Lars Wærstad - Telefon: 21 00 60 48

Ansvarlig redaktør: Gunnar Stavrum

Ønsker du å annonsere på Side3? Klikk her

Ansatte: http://blogg.nettavisen.no/category/ansatte/

Personvernpolicy

Informasjonskapsler (cookies)